top of page

Mannsrollens utvikling i litterære fortellinger

Dette er en revidert bachelor, opprinnelig skrevet av Lise Samuelsen ved Universitet i Sør-Øst Norge hvor den ble gradert til B i måloppnåelse. Den komplette oppgaven med tilhørende kilder og litteratur er tilgjengelig for abonnerende medlemmer og ligger vedlagt nederst i artikkelen.


Innledning

Denne oppgaven skal analysere to litterære verk med fokus på mannsrollens utvikling

gjennom en fortelling. Romanene er Synnøve Solbakken fra 1857 av Bjørnstjerne Bjørnson med Torbjørn som hovedperson, og Den nye årstiden fra 2022 av Eivind Hofstad Evjemo med Hans junior (heretter kaldt Hans jr.) som hovedperson.


Problemstilling

En hovedperson kan utvikle seg gjennom en fortelling. I denne analysen vil

karakterutviklingen basere seg på mannens utvikling. Analysen vil ta for seg visse faktorer og undersøke hvordan disse kan skape en endring som bidrar til å forme deres mannsrolle gjennom fortellingen. Analysen vil gå nærmere inn på dette i lys av følgende problemstilling: Hvordan hovedpersonenes mannsrolle formes av omgivelser og relasjoner gjennom romanene Synnøve Solbakken og Den nye årstiden?

Mannsrollen i Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson.
OpenAI. (2024). Generert bilde basert på Bjørnstjerne Bjørnsons roman Synnøve Solbakken [Digital illustrasjon]. Generert med DALL·E gjennom ChatGPT.

Handlingsreferat

Synnøve Solbakken

Romanen som også kalles en bondefortelling, handler om Torbjørn som vokser opp i en bondefamilie på 1800-tallet. Han bor på Granlien med sin familie, faren Sæmund, moren Ingebjørg og søsteren Ingrid. På den andre siden av dalen er Solbakken. Her bor Synnøve, med sine foreldre Karen og Guttorm. Torbjørn og Synnøve vokser opp sammen. Etter hvert forelsker de seg, men deres ulikheter skaper utfordringer. Gjennom fortellingen må de jobbe seg gjennom mange av disse utfordringene, før det til slutt blir de to.


Den nye årstiden

Romanen handler om Hans jr. som er bonde. Moren dør da han er liten og han vokser opp på gården med faren, Hans senior (heretter kalt Hans sr.). Gjennom fortellingen får vi vite om Hans jr. sin barndom og oppvekst med faren. Far og sønn lever sammen på gården, frem til faren dør når Hans jr. er 37 år. Da fortsetter han gårdsarbeidet alene. Gjennom en inspeksjon av gården, møter han Sylvi. De to forelsker seg og hun flytter inn sammen med ham. De møter ulike utfordringer på gården, og etter hvert blir Sylvi syk og flytter på et hjem. Dette gjør at Hans jr. igjen må fortsette gårdsarbeidet alene.


Oppgavens metode og avgrensning

Bakgrunn for valg av romanene var for å undersøke hvordan to romaner fra ulike tidsperioder fremstiller mannsrollen gjennom en fortelling med visse likhetstrekk. Disse likhetstrekkene er at romanene har en mannlig hovedperson, de lever et liv som bonde og at de er i relasjoner med andre som får betydning for dem gjennom fortellingen. Det vil alltid være mange faktorer som kan være en bidragsyter til hvordan en mann formes i en fortelling, men på bakgrunn av likhetstrekkene mellom romanene, har det blitt valgt å begrense analysen til faktorene relasjoner og omgivelser. Analysen vil sammenlikne romanene, men bruke dette som et verktøy for å vise til hvordan likheter og ulikheter mellom dem kan besvare problemstillingen i lys av begge romanene.


For å kunne besvare problemstillingen ytterligere, ble det benyttet nærlesing som metode. Nærlesingen begynte med en leseløype hvor interessante funn ble markert underveis i lesingen av romanene. Da problemstillingen tar for seg to faktorer, ble nærlesingen brukt til å finne på hvilken måte de analytiske elementene blir fremstilt i romanene og hvordan dette påvirker deres mannsrolle. Dette ble knyttet til karaktertrekk som viste til mennenes følelser, tanker og meninger, men også andre sine meninger om dem. I tillegg ble det markert tematiske beskrivelser i fortellingene om bondelivet og hvilke relasjoner som har mest betydning for dem og på hvilken måte. Etter nærlesingen ble likhetene og ulikheten mellom romanene mer tydelige.


Analysen trekker også inn teori som omhandler kjønn og identitet. Dette vil knyttes til kjønnets betydning gjennom oppveksten og de omsorgspersonene som er en del av den. Oppgaven vil også vise til samfunnets forventninger til menn og at dette også vil ha betydning på hvordan en mann formes. Denne forventingen har derimot forandret seg gjennom tidene, og videre vil oppgaven vise til begrepsutviklingen knyttet til dette. Oppgaven vil se nærmere på mennenes karaktertrekk gjennom fortellingen, og dette ses i sammenheng med deres relasjon til andre. Dette vil trekkes inn sammen med mannsforskningen og utvikling av maskulinitetsteorier. En del av forskningen er å forstå menns kjønnede relasjon til hverandre, men også forstå den moderne mannsstereotypiens påvirkning på menn. Hvordan menns emosjonelle bilde av seg selv og andre påvirker dem gjennom livet, men også hvordan dette kan skape en frykt for de som truer det mannlige.


Teori - analytiske begrep


Analysebegreper fra narratologien

Begge romanene er såkalte dannelsesromaner. Man får vite om Torbjørn og Hans jr. sin barndom, oppvekst og voksenliv. Torbjørn og Hans jr. er begge runde figurer eller dynamiske karakterer. Det vil si at de forandrer seg gjennom fortellingen, de utvikler seg og de kan være annerledes mot slutten av fortellingen. Det affektive og emosjonelle aspektet er et viktig aspekt ved en dynamisk karakter. Hvordan karakterers tanker og følelser forandrer seg gjennom fortellingen.


Omgivelser og steder kan vise til en normalitet som gir visse forventninger og følelser knyttet til hvordan man skal oppføre seg og være. Dette er såkalte affektive rom. Dersom dynamiske karakterer bryter det affektive rommets normalitet, kan dette bidra til at fortellingen får en endring. En del av disse omgivelsene handler også om oppveksten deres og hvem som oppdrar dem. For å få et innblikk i hovedpersonenes egenskaper og særtrekk som menn, blir dermed relasjoner til andre viktig. Begrepet emosjonens varighet kan fortelle hvilke følelser som er i spill og betydningen av denne for karakterene. En hendelse som fremkaller en reaksjon som gjør at hovedpersonen i en fortelling må handle kalles reactive emotions eller reaksjoner. Dette er en type emosjonell varighet som markerer en endring i fortellingen. Følelser som varer over tid kalles sentiments. Det betegner et engasjement som varer i lengre perioder eller en livstid. Det kan for eksempel være kjærlighet eller et forhold mellom foreldre og barn.


Analysebegreper fra mannsforskningen

Kjønn blir definert fra man er født og er med på å forme vår identitet. Barnets omverden og samfunn, inkludert oppvekst og omsorgspersoner, vil være med på å forme kjønnets kulturelle og sosiale betydning. På bakgrunn av oppvekstsituasjonen skapes også ulike indre- og emosjonelle bilder av hva maskulinitet og femininitet betyr. Gjennom erfaringer i relasjon med andre skaper vi et indre bilde av oss selv gjennom affekter og følelser. Dette blir særlig viktig i barndommen, hvor de første indre emosjonelle bildene av oss selv og andre dannes.


Bjørnson skrev Synnøve Solbakken på 1800-tallet. På denne tiden var mannlighet et normalt begrep. Begrepet bygget på en standard hentet fra middel- og overklassen, og skulle gi menn et ideal som de kunne leve opp til. Mannlighetsbegrepet påvirkes av samfunnsendringer som industrialiseringen og økt kvinnelig representasjon. På bakgrunn av utviklingen som skjer i samfunnet vokser begrepet maskulinitet frem. Begrepet var mindre tydelig og det viktigste var at det var et begrep som ga et skille mellom menn og kvinner. På 1980-tallet endres begrepet til maskuliniteter, i flertall. Det skulle poengtere at begrepet gjaldt alle og ulike typer menn, og de kan variere innad i og mellom kulturer, og gjennom en livstid. På denne tiden blir det også et økt fokus på maskulinitet innenfor kritisk forskning.


Det gjør det vanskelig å forske på feltet om man skal ta høyde for et uendelig antall maskuliniteter for å representere alle de unike mennene. Samtidig er det vanskelig å unngå å kategorisere menn og opprettholde en stereotypi av hva det vil si å være en mann. På 1990- tallet kom Robert Connell (2005) ut med en teori for å gå bort fra karaktertypologi, og heller vise til menn og deres kjønnede relasjoner til hverandre. Connell (2005) mener det finnes fire former for maskuliniteter. I enhver kultur eller i et sosialt system finnes det en dominerende og ledende maskulinitet, dette er den hegemoniske maskuliniteten. Denne maskuliniteten henger sammen med makt og patriarkat, og dermed også menns dominerende posisjon og kvinners underordnede posisjon i samfunnet. Samtidig kan hvilken som helst gruppe utfordre og skape et nytt hegemoni i et samfunn, også kvinner. Det handler ikke alene om kjønn, men om den mest kulturelt dominerende gruppen i samfunnet. De som har mest autoritet. I sammenheng med en dominerende maskulinitet, finnes det også en undergruppe maskulinitet. Dette er menn som opplever kulturell eller politisk diskriminering. Homofile menn er et typisk eksempel, men det kan også gjelde heterofile menn. Undergruppen blir gjerne sett på som en motsetning til det hegemoniske maskuliniteten og opplever ofte diskriminering som kan symbolisere det feminine, som f.eks. svekling og mammagutt. En annen gruppe maskulinitet som faller utenfor hegemoniske, er den marginale maskuliniteten. Dette kan være menn som har ledende roller i et samfunn, men som mister sin autoritet og dermed skiller seg ut fra den hegemoniske maskuliniteten, basert på at de for eksempel har en annen hudfarge eller legning. Det finnes også den maskuliniteten som ikke møter normen til hegemoniske maskuliniteten, kalt medvirkende maskulinitet. De aksepterer likevel den hegemoniske maskuliniteten og tar fordeler av å være en del av det patriarkalske systemet hvor de er overordnet kvinnen. Med andre ord så aksepterer de hegemoniet, men unngår risikoen å selv være i en ledende posisjon. Ofte inngår likevel mennene et kompromiss med kvinnene i form av ekteskap, samliv og foreldrerollen, og uten å bruke dominans eller autoritet. Mange av mennene som tar fordeler av å det patriarkalske, vil samtidig respektere kvinner, ikke utøve vold, gjøre husarbeid og bidra til fellesøkonomien.


Connell (2005) mener at relasjonene mellom maskuliniteter er en måte å se på et mønster og tendens i den vestlige kjønnsordenen. Teorien har blitt brukt mye av kjønnsforskere i hele verden, men den har også den mottatt kritikk for å være for statisk og universell. Den tar heller ikke høyde for menns emosjonelle og kroppslige aspekter. Det var nemlig ikke bare mannlighet- og maskulinitetsbegrepet som endret seg på slutten av 1800-tallet. Fra det borgerlige samfunnet vokste den moderne mannsstereotypien frem. Det ble umannlig å gråte og å vise følelser, det ble sett på som svakhetstegn som kun gjaldt kvinner. Dette ble også mer tydelig i romanene som kom på 1800-tallet. Forfatterne som beskrev menn som gråt, lot ofte mannen vende seg bort eller gjøre dette alene. Mannen var på vei til å bli en som var fysisk sterk og følelsesmessig lukket. I tillegg påpeker Lorentzen (2006) at maskulintetsteorien ikke tar høyde for at menn kan endre seg og kjempe imot den hegemoniske maskuliniteten og patriarkatet.


I dagligtalen er det lett å bruke maskuliniteter og mannlighet om hverandre, men til kontrast fra begrepet mannlighet skal maskulinitet fungere som et analytisk begrep og ikke et identitetsbegrep. Det skal ikke vise til en mannlig standard eller stereotypi. Mannlighet brukes i mannsforskningen, men da spesielt i sammenheng med umannlighetsbegrepet som kan ses på som to motsetninger. Begrepet vokste fram i nordisk mannsforskning for å forstå den kulturelle maskulinitet. Det finnes mange samfunn som har ritualer som markerer overgangen fra barn til voksen. For menn handler dette ofte om å bevise sin mannlighet, dette vises for eksempel ved å være modig og sterk. I Norge har vi for eksempel konfirmasjon som representerer en overgang fra barn til voksen. Gjennom tidene har det forandrer seg hvem som anses som en trussel til mannligheten, det kan være alt fra en dranker til homofile. Det kan handle om frykten for å miste makt, vel så mye som å ha makten. Poenget er at de som anses som en trussel for mannligheten, vil komme inn under umannlighetsbegrepet. Det er også viktig å forstå umannlighetsbegrepet som dynamisk. Det at det ikke finnes gitte mannlighetsformer kan gjøre at menn føler de til stadighet må bevise sin mannlighet ovenfor omverdenen.


Umannlighetsbegrepet handler om en utvidet forståelse av kjønnsmakt mellom menn og kvinner, men også mellom menn. Det kan trekkes en parallell mellom teorien om hegemoniske maskulinitet og mannlighet- og umannlighetsbegrepet. Selv om kritikken til Connell (2005) baserte seg på å være for statisk, har likevel den resultert til forskning som har videreutviklet teorien. Slik forskning har bidratt til å sette ord på de menn som ønsker å fremme mannlige idealer, men også den gruppen menn som oppfattes som en trussel for den mannlige karakter.


Analyse: mannsrollen slik den kommer til uttrykk i romanene


Omgivelsenes betydning for mannsrollen

For mennene er omgivelsene knyttet til samfunnet, kulturen og miljøet de er en del av. Det affektive rommet kan sies å være bondelivet de lever, da dette gir visse forventninger og tradisjoner. Samtidig er det også gården de lever på. Forventningene og tradisjonene er preget av tiden de lever i, men også bondelivets arv. Omgivelsene vil lære Torbjørn og Hans jr. hva som forventes av dem som menn.

Vil du lese mer?

Abonner på undervisningen.no for å fortsette å lese dette eksklusive innlegget.

Siste innlegg

Se alle
bottom of page