Den amerikanske revolusjon
- 31. mars
- 13 min lesing
Denne artikkelen trekker frem noen av de mest sentrale hendelsene under den amerikanske revolusjonen og gir en sammenhengende forståelse. Teksten er beregnet for videregående elever i VG2/VG3 og har tilhørende oppgaver vedlagt nederst.
Overfladisk forståelse
Før man dykker ned i konkrete hendelser kan det være greit med en grunnleggende forståelse av perioden. Den amerikanske revolusjonen eller den amerikanske uavhengighetskrigen, er en omfattende utvikling som utspilte seg fra 1775 til 1783 i Nord-Amerika. Her kjempet 13 britiske kolonier om løsrivelse fra det britiske imperium (England). Kampviljen blant koloniene oppstod på bakgrunn av økt misnøye ovenfor engelske skatter, avgifter og undertrykkelse. Selve revolusjonen var ikke et stort avgjørende slag, men en sammensetning av flere mindre. Krigen resulterte i seier for koloniene, noe som førte til opprettelsen av en ny, selvstendig nasjon basert på idealer om frihet og selvstyre.
Forløpet
Fra Christofer Columbus oppdager det amerikanske kontinent i 1492 øker rivaliseringen mellom de europeiske kolonimaktene. Spesielt konkurrerte Spania, Frankrike, Nederland og England om tilgang til de rike naturressursene og etableringen av kolonier langs kysten og i innlandet. Konkurransen skapte uenigheter og førte til både store og små konflikter mellom imperiene.
Koloniene
Spania etablerte sine første kolonier i områdene som senere skulle bli Florida, California og New Mexico. I 1605 sluttet inngikk England og Spania en fredsavtale, noe som skapte mulighet for britiske kolonier på det amerikanske kontinent. Bare to år senere ble den frøste første permanente bosetningen grunnlagt. Dette var i delstaten Virginia hvor byen Jamestown hadde grodd røtter. Denne ble etterfulgt i 1620 når puritanske pilegrimer ankom dagens Massachusetts med skipet Mayflower. Disse menneskene søkte religiøs frihet og etablerte byen Plymouth samme året. Frankriket på sin side hadde kolonier i store deler av dagens Canada og langs Mississippi-elven. Blant annet etablerte de Nouvelle France (Ny-Frankrike) i 1603 som senere har blitt området Québec. Nasjoner som Nederland og Sverige hadde i likhet med de andre sendt kolonier til Amerika, men disse ble over tid integrert i den engelske befolkningen.
Sett fra et personlig synspunkt var det i første omgang eventyrere og lykkejegere som prøvde lykken i «Den nye verden». Med andre ord var kolonistene i første omgang mennesker som ønsket seg vekk fra Europa av ulike grunner. Noen ønsket ny jord handelsmarkeder og arbeid, mens andre migrerte grunnet religion eller politikk. Mange av de første nybyggerne var adelsmenn og vant til siviliserte britiske byer hvor man kunne kjøpe nødvendige varer. De egne seg dårlig i det primitive samfunnet og innen et år overlevde bare en av ti kolonister.
Utover 1600-tallet ble tobakk en ettertraktet handelsvare i England. For å mette etterspørselen ble det utviklet plantasjer i de sørlige koloniene. Her var klimaet ideelt for dyrking av tobakk og innen midten av 1640-tallet ble det eksportert over 1,5 millioner pund. Under første periode med tobakksdyrking arbeidet engelskmenn som i bytte mot reisen til Amerika hadde forpliktet seg. I tillegg hendte det at straffedømte menn fra England fikk arbeide i stede for sone dommene sine. I tempo med trekanthandelens omfang ble arbeidskraften på plantasjene gradvis mer avhengig av Afrikanske slaver fremfor engelskmenn. Tobakk fortsatte lenge å være en viktig eksportvare for koloniene og etablerte seg grunnleggende deler av økonomien i deler av Maryland, Virginia, Delaware og Nord Carolina.
Skatter og politikk
Fra 1760-tallet hadde den britiske skattleggingen av koloniene blitt et problem. I 1764 innførte britene The Sugar Act hvor kolonister måtte betale skatt på sukker. Dette førte til dyrere rom og protester. Motstanden ble så utbredt at England trakk loven tilbake, men innførte bare et år senere The Stamp Act (Stempelloven). Dette betydde at alle offentlige dokumenter (aviser, blader, bøker, spillkort) måtte ha et offisielt stempel. Misnøyen økte blant befolkningen som følte at moderlandet prøvde å undergrave deres økonomiske styrke og uavhengighet. Dette førte til flere protester og dannelsen av Sons of Liberty (Frihetens sønner). Denne gruppen samlet støtte blant kolonistene gjennom forsamlinger, propaganda, henvendelser til myndigheter og noen ganger vold. På tross av motstand i koloniene fortsatte England å pålegge skatter og lover.
Sugar Act (1764)
Stamp Act (1765)
Quartering Act (1765)
Townshend Act (1767)
The Tea Act (1773)
The Quartering Acts (kvartalslovene) ble vedtatt i 1765 og påla amerikanerne å tildele personell fra den britiske hæren mat og bolig. Dette var i mange tilfeller soldater og loven ble sterkt mislikt, spesielt i New York hvor tilstedeværelsen var størst. Samtidig som kvartalslovene ble det innført en rekke skatter, regler og lover som skulle bidra til britisk administrering av koloniene. Disse lovene blir kalt for Townshend Acts og skulle bidra til legitimering av britiske skatter, blant annet gjennom betaling av lønn til offentlige personer. Både kvartalslovene og Townshend-lovene møtte stor motstand og i 1770 ble begge tilbaketrukket.
Lenge hadde begrepet «No taxation without representation» sirkulert blant kolonistene, men etter økning i skattetrykket ble dette enda viktigere kjernesak. Begrepet betyr i all korthet at dersom koloniene ikke fikk politisk representasjon i parlamentet kunne heller ikke imperiet skattlegge dem. Dette gjenspeiler med andre ord en følelse av urettferdig behandling og et ønske om medvirkning og innflytelse i politiske prosesser.
The East India Company (Det britiske ostindiske kompani) var 1700-tallet et av verdens største handelskompanier og tilhørte Storbritannia. En viktig eksportvare for kompaniet var engelsk te som ble fraktet til de koloniene i Amerika. Problemet var at majoriteten av folket i koloniene brukte smuglet nederlandsk te. Samtidig stod handelskompaniet på randen av konkurs og hadde over ti millioner kilogram med te liggende. Av disse grunnene innførte Storbritannia The Tea Act i 1773. Denne loven ga handelskompaniet enerett på te-eksporten til koloniene og samtidig fjernet skatten på importen til Storbritannia. På denne måten ville den britiske teen blir rimeligere for kolonistene og dermed utkonkurrere smuglervarene. Dette høres kanskje fint ut, men flere så hvordan dette kunne legitimere britisk skattlegging av koloniene og motsatte seg loven.
De første konfliktene
Teselskapet i Boston
Frustrasjonen rundt The Tea Act økte drastisk etter lovforslaget ble innført. I Boston havn lå tre skip ankret opp med over en last på over 40 000 kilogram te. Aksjonister så dette som en mulighet og 16. desember 1773 ble de bordet av rundt 50 unge menn utkledd som stockbridgeindianere. Aksjonistene satte sammen en dramatisk forestilling hvor de heiste kasser med te opp fra lasterommet, ødela kassene og kastet teen på sjøen. Totalt ble over 10 000 pund verdi ødelagt. Under selve aksjonen kom ingen til skade, men det britiske parlamentet var rasende og innførte de såkalte «utålelige lovene» som respons. Disse lovene fratok Massachusetts sitt selvstyre og underla både embetsverk og domstoler til kongens kontroll. Samtidig ble Boston havn stengt for all handel, noe som medførte økonomiske og politiske konsekvenser.
Bostonmassakeren
Tidlig på 1770-tallet okkuperte over 2000 britiske soldater Boston by hvor de prøvde å håndheve skattelovene. I protest førte kolonistene en boikott av engelske varer hvor de radikale satte ut skilt med ordet «importør» hos forretninger som ikke deltok. Den 22. februar 1770 prøvde tollbetjent Ebenezer Richardson å fjerne et av disse skiltene fra butikken til naboen Theophilus Lillie. Richardson ble sett av en gruppe gutter som jagde han tilbake til hjemme sitt og bombarderte det med steiner. George Wilmont kom Richardson til utsetning og sammen væpnet de seg med musketter. Sammen advarte de guttene som fortsatte å kaste stein, før Richardson avfyrte skudd. Kulen traff 11 år gamle Christopher Seider som døde senere samme natt. Dette var som å helle bensin på bålet og det eneste som holdt folkemengden tilbake var troen på en rettferdig dom.
I dagene som fulgte, brøt det ut slåsskamper mellom britiske soldater og arbeidere i Bostons sørlige del. Den 5. mars, etter rykter om at soldater planla å felle Liberty Tree som var et symbol på motstanden mot kolonistenes motstand. En rasende folkemengde samlet seg i byen hvor soldater fra det 29. regiment barrikaderte seg mens mengden kastet snøballer og annet mot dem. Ved tollhuset ble en enslig vakt omringet, og kaptein Thomas Preston ledet syv soldater for å hjelpe ham. Situasjonen eskalerte da soldatene ble presset av mengden. Under kaoset skjøt en soldat i frykt, noe som førte til at andre fulgte etter. Tre personer ble drept umiddelbart, og to døde senere av skadene.
Etter skytingen samlet guvernør Thomas Hutchinson folkemengden og lovet rettferdighet, noe som roet situasjonen. Soldatene, inkludert kaptein Preston, ble arrestert, og britiske tropper ble trukket tilbake fra byen. Rettssaken mot soldatene ble forsinket til september, og begge sider brukte hendelsen som propaganda. Samuel Adams, Sons of Liberty og radikale ledere framstilte det som en horribel massakre, mens britene beskrev det som en tragisk misforståelse. Tegningen ovenfor av Paul Revere ble hyppig brukt til propaganda blant de radikale.
Lexington og Concord
I april 1775 hadde den nylig innsatte guvernøren Thomas Gage fått i oppdrag av den engelske kronen å hanskes med opprørske kolonister. Han beordret derfor 700 soldater til å beslaglegge kolonistenes militære forsyninger i Concord. På veien møtte troppene 77 lokale minutemen (amerikanske motstandsmenn) på torget i Lexington. Det er omdiskutert hvem som avfyrte det første skuddet, men motstanden varte ikke lenge og de britiske troppene marsjerte videre mot Concord. Dette var den første militære sammentreffet og åtte kolonister ble drept.
I Concord møtte britene sterk motstand ved The Old North Bridge hvor en gruppe minutemen hadde samlet seg. Britene hadde lite ammunisjon og begynte å trekke seg tilbake mot Boston mens kolonister skjøt mot dem bak steiner, gjerder og bygninger. Totalt hadde rundt 270 britiske tropper og 90 kolonister blitt drept eller såret. Det første skuddet i Lexington omtales ofte ved «skuddet som hørtes verden rundt» og regnes som begynnelsen på den amerikanske uavhengighetskrigen.
Revolusjonen
Etter slagene ved Lexington og Concord besluttet kongressen å møte vold med vold. Dermed utnevnte de George Washington ble til øverstkommanderende 15. juni 1775. På samme tid hadde over 15 000 amerikanske tropper samlet seg i nærheten av Boston. Styrken skulle forhindre over 5000 britiske styrker fra å skape ytterligere bråk og over tid drive dem bort.
Slaget ved Bunker Hill
Utenfor Boston og nærmere Charlestown lå halvøyen Dorchester Heights strategisk plassert. Etter et rykte om at britene ville innta posisjoner her valgte offiser William Prescott å føre rundt 1000 amerikanske tropper til Breed's Hill. Morgenen etter 17. juni oppdaget britene dem og avfyrte kanoner fra havnen og Copp's Hill. Selv under kraftig beskytning greide de amerikanske troppene å styrke sine posisjoner før øverstkommanderende Thomas Gage sendte 2300 britiske tropper mot halvøyen.
De britiske troppene ankom halvøyen med støtte fra artilleriet og delte seg inn i to fløyer. Den venstre marsjerte mot sørøst, mens den høyre satte kursen mot nord hvor de kom under beskytning av en amerikansk tropp. Den venstre flanken brøt gjennom forsvaret innen sin tredje fremrykking og kolonistene ble tvunget til retrett.
Britene seiret i slaget om Bunker Hill/Breed's Hill, men hadde betydelig større tap en amerikanerne. Omtrent 450 amerikanere ble drept, såret eller fanget, mens britene hadde 965 døde soldater og 89 offiserer. Blant kolonistenes døde var general Joseph Warren som hadde spilt en sentral rolle i det politiske landskapet. Han er blant annet kjent for erklæringen Suffolk Resolves som protesterte mot lovene innført etter teselskapet i Boston (Intolerable Acts).
Sett i retrospektiv var slaget ved Bunker Hill en viktig lærdom for amerikanerne. Det var tydelig at troppene manglet erfaring og organisering. Flere offiserer og menn hadde vært tilbakeholdne med å forsterke troppene ved Breed's Hill, noe George Washington raskt rettet opp i etter slaget. Utover dette viste slaget at amerikanerne kunne kjempe på samme nivå som den britiske hæren, hvilket førte til økt kampånd blant kolonistene.
Uavhengighetserklæringen
Den kontinentale kongress var tre forsamlinger med representanter fra de 13 koloniene og godkjente uavhengighetserklæringen 4. juli 1776. Denne hadde i hovedsak Thomas Jefferson utarbeidet sammen med en komite og flere andre. Uavhengighetserklæringen argumenterte for opprettelsen av en selvstendig nasjon uten politisk tilknytning til Storbritannia. Fra et globalt perspektiv inspirerte grunnloven til andre demokratiske bevegelser og løsrivelser. For eksempel den franske revolusjonen mot slutten av 1700-tallet eller den norske grunnloven i 1814.
Slaget ved Trenton
Under vinteren desember 1776 utgjorde Delawareelven grensen mellom britiskkontrollert område og de amerikanske opprørerne. Etter nederlaget på Long Island tre måneder tidligere var Washingtons menn utslitte og demotiverte. Samtidig var det bare noen uker til tjenestekontrakten for soldater ville utløpe. Forsyningene begynte å minke og Washington trengte desperat en seier.
Langs den nordlige siden av elven var britiske styrker spredd utover. Dette var ikke bare vanlige soldater, men i stor grad tyske leiesoldater fra landgreven av Hessen-Kassel. Leiesoldatene var forhatte blant sivilbefolkningen og de amerikanske opprørerne. I byen Trenton hold de britiske styrkene stand og hadde lenge skaffet seg forsyninger ved å plyndre befolkningen rundt. Amerikanerne hadde beslaglagt alle båter under den tidligere evakueringen hæren, slik at britene ikke kunne komme over elven.
På denne tiden var det ikke vanlig å foreta seg store forflytninger under vinterværet. Snø og is gjorde fremkomsten vanskelig og med den påtroppende snøstormen var det lite gunstig å angripe motparten. På tross av dette bestemte George Washington seg for å ta sjansen og overraske fienden. I ly av natten fikk Washington 2400 mann og 18 kanoner over den iskalde Delawareelven ved hjelp av robåter.
I mørket marsjerte opprørshæren mot Trenton, og delte seg for å angripe fra to sider. Soloppgangen truet med å avsløre dem, men en snøstorm skjulte fremrykningen. Lenger sør skulle en annen tropp støtte opp om angrepet, men klarte ikke å krysse elven grunnet et tett lag av pakkis. I Trenton hadde den hessiske (tyske) oberst Rall 1500 soldater, men uten forsvarsverker. Han ventet bare mindre angrep og ble fullstendig overrumplet når Washingtons styrker rullet inn med kanoner og soldater.
Seieren i Trenton tente ny gnist blant de amerikanske opprørerne. Britene fremsto ikke lenger som uovervinnelige, og velstående handelsmenn i de 13 koloniene turte igjen å støtte Washington. Storbritannias erkefiende, Frankrike, fulgte nøye med og så opprøret vokse i styrke. Sommeren 1777 sendte de offiserer for å trene de amerikanske troppene, og året etter ankom en mektig flåte etterfulgt av en hær på 12 000 soldater. Av denne grunn omtaler man gjerne slaget ved Trenton som et vendepunkt i krigen, selv om det ikke var stort nok til å ha en direkte innvirkning.
Slaget ved Saratoga
Slaget eller rettere sagt slagene ved Saratoga var to mindre treff mellom britiske og amerikanske tropper i september og oktober 1777. Den britiske generalen John Burgoyne utviklet en strategi der han skulle føre en armé sørover fra Canada langs Hudson-elven for å møte andre britiske styrker som rykket nordover fra New York City. Planen var å isolere New England fra de andre koloniene og knekke den amerikanske motstanden.
Det første slaget utspilte seg ved Freeman's Farm 19. september 1777. Tidlig i trefningen ble mange britiske offiserer skutt av oberst Daniel Morgans skarpskyttere, som lå skjult i den tette skogen. Den britiske styrken begynte å vakle, men forsterkninger ankom i tide, støttet av tyske soldater, og presset de amerikanske troppene hardt. Til tross for intense kamper i flere timer måtte amerikanerne trekke seg tilbake ved skumring. Selv om britene holdt slagmarken, led de mye større tap enn de amerikanske styrkene.
Det andre trefningen skjedde 7. oktober 1777 ved Bemis Heights. Her gjennomførte Amerikanske styrker effektive angrep under ledelse av general Horatio Gates og Benedict Arnold. Omringet og uten mulighet for forsterkninger, overga Burgoyne seg 17. oktober 1777. Seieren styrket amerikanernes moral og overbeviste Frankrike om å alliere seg med opprørerne, noe som ble et vendepunkt i krigen.
Beleiringen av Yorktown
Etter slagene ved Kings Mountain, Cowpens og Guilford Courthouse var britene sterkt redusert og trakk seg tilbake til Wilmington og deretter Yorktown i Virginia. Her barrikadert de seg før amerikanske og franske styrker omringet dem. Takket være den franske flåten ble sjøveien blokkert for britene som sårt trengte forsyninger og forsterkninger. Washington kjempet seg gradvis til nye posisjoner og innen britene hadde mobilisert en redningsflåte var det meste av motstanden nedkjempet. Den britiske general Cornwallis overga seg 19. oktober 1781, men var for ydmyket til å delta på selve overgivelsen. Dette ble i stedet delegert til general Charles O'Hara. Cornwallis deltok derfor ikke egentlig på bildet nedenfor.
Seieren i Yorktown regnes som slutten på den amerikanske revolusjonen. Det var med andre ord intet stort slag som avsluttet uavhengighetskrigen, men en gradvis framrykking og et voksende overtak for kolonistene.
Konsekvenser og resultater
Parisavtalen
I 1782 startet fredsforhandlingene mellom britiske diplomater og amerikanske representanter. Forhandlingene pågikk lenge og begge sider måtte inngå kompromisser rundt kravene sine. Opprinnelig ønsket amerikanerne å annektere Canada, men dette avslo Storbritannia. Samtidig begrenset avtalen de rike fiskeområdene utenfor Newfoundland til britisk eierskap, selv om amerikanerne fikk fortsette fangst der. På trass av flere ulemper etablerte Parisavtalen selvstendighet for kolonistene og fremstod dermed som gunstig. I tillegg ble USA utvidet frem til Mississippi, og amerikanerne fikk transportrettigheter på elven.
Dokumentet etablerte ikke bare makt og landområder, men sikret omsorg for enkeltmennesker rammet av krigen. Blant annet skulle krigsfanger på begge sider løslates. Alle eiendeler og eiendommer som hadde blitt konfiskert under krigen skulle tilbakeføres til lojalister (britiske undersåtter) og heller ikke konfiskeres senere. Omtrent ingen eiendeler eller eiendommer ble tilbakeført, men daværende eiendeler/eiendom ble heller ikke konfiskert senere.
Frankrike og Spania som hadde støttet kolonistene under krigen inngikk egne fredsavtaler med Storbritannia. De mest betydelige konsekvensene var antagelig Frankrikes overtakelse av øyen Tobago i det karibiske hav og Senegal i Afrika. For Spania ble grensen etablert og de mottok kontroll over Florida, selv om dette ikke varte lengre enn til 1819.
Etter forhandlingene i 1783 begynte Benjamin West på maleriet nedenfor, men kun amerikanerne var villige til å sitte modell for ham. De britiske forhandlerne, som han hadde planlagt å inkludere, nektet å la seg portrettere. Som et resultat forble deler av maleriet ufullført, noe som gjorde det til et sterkt symbol på den vedvarende spenningen mellom USA og Storbritannia. Denne rivaliseringen vedvarte og blusset opp igjen under krigen i 1812.
Bill of Rights
Bill of Rights trekke ofte frem som grunnpilarer fra den amerikanske uavhengighetskrigen. Rettighetene ble frontet som lovforslag i 1789 av James Madison, men trådde ikke i kraft før 1791. I dag kjennetegnes Bill of Rights som de ti første lovene i den amerikanske grunnloven. Mange ser dokumentet som en grunnpilar i demokratiet og en garanti for individuell frihet og beskyttelse mot myndighetsmisbruk. Nedenfor finner du en forenklet oversikt over lovene. Ytterligere oversikt finner du her.
Ytringsfrihet, religionsfrihet, pressefrihet. Rett til å kunne samle seg og protestere.
Retten til å besitte og bære våpen.
Ingen innkvartering av tropper. Retten til å avvise bruk av private hjem.
Frihet fra urimelig ransaking og beslagleggelse av en person eller deres private eiendom.
Uskyldig inntil det motsatte er bevist skyldig. Rettferdig rettsprosess.
Rett til en rask og offentlig rettssak, rettssak av en upartisk jury.
Rett til en juryrettssak i føderale sivile saker.
Beskyttelse fra overdreven kausjon og bøter og grusom uvanlig straff.
Beskytter rettigheter som ikke er oppført i Grunnloven.
Makt som ikke er gitt til den føderale regjeringen tilhører statene og folket.
Litteraturliste
Pharo, H. (2024, 16. juli). Den amerikanske uavhengighetskrigen. I Store norske leksikon. https://snl.no/den_amerikanske_uavhengighetskrigen
Wallenfeldt, J. (2024, 17. september). Boston Massacre. https://www.britannica.com/event/Boston-Massacre
A&E Television Networks. (2024, 15. mars). Stamp Act imposed on American colonies. https://www.history.com/this-day-in-history/stamp-act-imposed-on-american-colonies
Wallace, W. M. (2024, 19. desember). American Revolution. I Encyclopedia Britannica. https://www.britannica.com/event/American-Revolution
Britannica, T. Editors of Encyclopaedia. (2024, 28. oktober). Tea Act. Encyclopedia Britannica. https://www.britannica.com/event/Tea-Act
Pharo, H. & Notaker, H. (2025, 14. januar). Teselskapet i Boston. I Store norske leksikon. https://snl.no/Teselskapet_i_Boston
Britannica, T. Editors of Encyclopaedia. (2024, 18. desember). Battles of Lexington and Concord. Encyclopedia Britannica. https://www.britannica.com/event/Battles-of-Lexington-and-Concord
Britannica, T. Editors of Encyclopaedia. (2024, 18. november). Slaget ved Bunker Hill. Encyclopedia Britannica. https://www.britannica.com/event/Battle-of-Bunker-Hill
Britannica, T. Editors of Encyclopaedia (2024, September 2). Suffolk Resolves. Encyclopedia Britannica. https://www.britannica.com/event/Suffolk-Resolves
Pharo, H. (2024, 25. november). Den amerikanske uavhengighetserklæringen. I Store norske leksikon. https://snl.no/Den_amerikanske_uavhengighetserkl%C3%A6ringen
Comments