En enkel forklaring av syntaks
- for 6 døgn siden
- 5 min lesing
Forord
Denne oversikten er utformet av Karl Magnus Eriksen og Jenin Klawy. Dokumentet er ingen fasit og heller ikke komplett, men gir noen hendige huskeregler og argumenter. Vi anbefaler å bruke oversikten sammen med eksempler og fasiter fra boken Praktisk grammatikk av Larsson, Søfteland og Vindenes.
Bøyning av Verb
Før vi begynner med forklaring av nye begreper er det viktig å kjenne til bøyningsformer innenfor verb, adjektiv og substantiv. Bruk gjerne ordbok dersom du er i tvil.
Infinitiv | Presens (nåtid) | Preteritum (fortid) | Presens Perfektum | Imperativ |
å brenne | brenner | brant | har brent | Brenn! |
å vinne | vinner | vant | har vunnet | vinn! |
å danse | danser | danset | har danset | dans! |
For å forstå hvordan setninger er bygd opp er det essensielt å kunne dele dem i forskjellige fraser.
Begrep | Forklaring | Eksempel |
Frase/fraser | En frase er en gruppe ord som hører sammen og fungerer som én enhet i en setning. Den har vanligvis et hovedord (det viktigste ordet), som bestemmer hvilken type frase det er. | Kinoene får høyere strømutgifter [Kinoene] [får] [høyere strømutgifter] |
Setningsledd | Setningsledd er delene i en setning og hvert ledd har bestemte funksjoner. Hvert ledd kan bestå av ett eller flere ord. | Følgende setning inneholder tre setningsledd: «Den lille katten sover på sofaen» Den lille katten = subjekt sover = verbal på sofaen = adverbial |
Helsetning (HS) | Helsetning er hele setningen som alltid inneholder et finitt verbal (FV) og et subjekt (S) | [Jeg lo da hunden snublet.] Jeg = subjekt lo = finitt verbal |
Leddsetning (LS) | Hvis man kan danne en setning innenfor en helsetning kan det kalles en leddsetning. Hvis man kan sette et komma i setningen er det ofte leddsetning. | Jeg lo [da hunden snublet.] |
Infinitivskonstruksjon (Inf.konstr.) | Infinitivskonstruksjoner fungerer på samme måte som leddsetninger ved at de kan ta en setningsfunksjon. infinitivskonstruksjoner inneholder ikke subjekt (S) og finitt verb (FV). Infinitivskonstruksjoner blir typisk innledet med subjunksjonen å og en verbfrase med verbet i infinitiv. | Å gå tur i skogen er befriende. De ønsker bare å være synlig for noen. |
Objektsinfinitiv (Obj.inf.) | Setningsledd som består av en infinitiv verbfrase uten “å”, og som står i forbindelse med et direkte objekt etter sanseverb (høre, se) eller etter be eller la, hvor objektet er underforstått subjekt for infinitiven | Tobias bad sjåføren vente. Mona hørte Susanne komme inn døren. Skru av varmen og la sjokoladen smelte langsomt. |
Det første man begynner med når en setning skal brytes ned, er å finne det vi kaller finitt verbal (FV). For å avgjøre hvilke av kategoriene nedenfor frasene tilhører kan vi bruke ulike fremgangsmåter.
Spørsmålsprøva
Spørsmålsprøva brukes for å finne finitt verbal ved å lage setningen om til et ja/nei-spørsmål. I det tilfellet vil det finitte verbalet komme først i setningen.
Opprinnelig: Jeg liker ikke badeland
Spørreprøva: Liker ikke jeg badeland?
Flytteprøva:
For å gjennomføre flytteprøva må man først gjøre spørreprøva og finne det finitte verbalet. Det som står foran det finitte verbalet utgjør et eget ledd. Derfor flytter vi om på bokstavene og hver gang setningen blir grammatisk riktig er ordene foran det finitte verbalet et eget ledd (viktig at man prøve å flytte flest mulige ord på lengre setninger). Som vi ser nedenfor kan alle ordene plasseres foran det finitte verbet og derfor utgjør de hver sin frase.
Opprinnelig: Jeg liker ikke badeland
Flytteprøva: Badeland liker ikke jeg
Flytteprøva: Ikke liker jeg badeland
Utskiftningsprøva:
En frase har en av kategoriene (begrepene) nedenfor som en overordnet kategori. Dette gjelder dog ikke alltid siden leddsetninger legger litt andre forutsetninger. Se eksempler nederst i dokumentet.
Begrep | Forklaring | Eksempel |
Finitt verbal (FV) | Når verbet er i presens, preteritum og imperativ. Kan/mulig stå alene i setning. Alltid finitt verb i en setning. Dersom man finner flere finitte verbaler, kan setningen inneholde en leddsetning. | Å løpe: Presens: løper Preteritum: løp Imperativ: Løp! |
Infinitt verbal (IV) | Når verbet er i infinitiv og perfektum. | Å Løpe: Infinitiv: Løpe Perfektum: Løpt |
Subjekt (S) | Setningsleddet som utfører handlinga i setningen. Subjektet verber: Hva er det som løper? | De svarte kattene løper over veien Vi, jeg, |
Formelt subjekt (FS) | Ordet «det» må stå der for at setningen skal gi mening, selv om «det» ikke viser til noe. | I år kan det bli vanskelig Det er kaldt i dag. I morgen er det en ny dag Det går i gangen. |
Potensielt subjekt (PS) | Bærer noe av subjektets funksjon, men er ikke et subjekt i seg selv. | Det sitter en katt på taket Det = FS sitter = FV en katt = PS |
Adverbial (A) | Tid, sted, årsak, måte. Alt som er adverb eller preposisjon går som adverbial. | Katten sover på sofaen. Jeg drar i morgen. Hun sparer penger for å kjøpe bil. |
Direkte objekt (DO) | Hva/hvem + verbal + subjekt Altså du spør: Hva sendte jeg henne? Hva ga Line snømannen? | Jeg sendte henne pengene. Line ga snømannen et skjerf. |
Indirekte objekt (IO) | Til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt Altså du spør: Til hvem sendte jeg pengene? Til hvem ga Line et skjerf? Indirekte objekt står oftest foran direkte objekt i syntaks-treet. | Jeg sendte henne pengene. Line ga snømannen et skjerf. Oss er ofte indirekte objekt. |
Subjunksjonal (Sal.) | Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De kan fortelle noe om blant annet tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning. | Å, hvis, hvor, som, at, om |
Konjunksjonal (Kal.) | Konjunksjoner har som oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt. | Og, men, eller, for, så |
Determinativ (Det.) | Bestemmelsesordet for substantivet. | I denne oppskriften står det om pannekaker. denne, disse, alle, det |
Subjekt predikativ (S.pred) | Beskriver subjektet | Vi satt forfjamset og lyttet til hørespillet. Katten min heter Mons. |
Objekt predikativ (O.pred) | Beskriver objektet | Middagsmaten gjorde oss mette. Du skal male huset hvitt. |
Skille mellom objekt og predikativ
For å avgjøre om setningen har objekt eller predikativ, må du se på verbalet. Hvis hovedverbet er et uselvstendig verb (oftest former av være eller bli), er leddet du får som svar, predikativ.
Som tidligere nevnt ligger mye av forståelsen i hvordan setningen kan deles i forskjellige fraser. Nedenfor finner du en liste over underkategorier de forskjellige frasene deles inn i. Frasene kommer under hovedinndelingene som er listet opp ovenfor.
Begrep | Forklaring | Eksempel |
Preposisjonsfrase (prep.fr.) | Preposisjonsfraser viser ofte til hvor noe står i forhold til noe annet. | Fuglen landet på taket. av, for, i, på, med, til, inni, bortover, imot, oppå, inntil, utfor |
Pronomenfrase (pron.fr.) | Pronomen dreier seg ofte om hvem som snakker eller gjør noe. | Han, hun, ho, de, jeg, Lise, Magnus, hen, dere |
Substantivfrase (subst.fr.) | Substantiv kan man sette en, ei eller et foran. | En mann går tur. Han drikker masse brus. Elefanter har store mager. |
Nomenfrase/nominalfrase (nom.fr.) | En gruppe ord som har et substantiv eller pronomen som kjerne, og fungerer som ett setningsledd. | Et rødt hus vil jeg gjerne ha. Rosa elefanter vil jeg gjerne ha. |
Adjektivfrase (adj.fr.) | Adjektiv er ord som beskriver egenskaper ved substantivet. Frasen fungerer ofte som predikativ. | Vannet er grumsete. Klokken virker veldig gammel. |
Adverbfrase (adv.fr.) | Adverb står til et annet ord og beskriver ofte verbet, adjektivet, en preposisjon eller et annet adverb. Ikke alltid adverb. | Et verb: gå fort Et adjektiv: nokså god Et annet adverb: hun går nokså fort En preposisjon: lenge før tiden Ordet: ikke |
Begrep | Forklaring | Eksempel |
Kjerne (kj.) | Ordet eller ordene frasen må inneholde for å gi mening. Kjernen styrer gjerne betydningen til de andre ordene i frasen. | Den gamle hunden sov tungt på sofaen. Uten «hunden» hadde frasen mistet sin mening. |
Tillegg (tl.) / Adledd (adl.) | Tillegg, også kalt adledd, er de ordene som står med kjernen i en frase, hvor ikke kjernen styrer meningen til ordene. | |
Utfylling (utf.) | De som er nærmest knyttet til kjernen står gjerne etter og kalles ofte utfyllinger. Kjernen «styrer» det som kommer etter for at det skal være en utfylling. Utfylling brukes kun på preposisjonsfraser. |
Hvis du finner noen feil eller har innspill setter vi stor pris på tilbakemelding i kommentarfeltet ;)


Kommentarer