top of page

En enkel forklaring av syntaks

  • for 6 døgn siden
  • 5 min lesing

Forord

Denne oversikten er utformet av Karl Magnus Eriksen og Jenin Klawy. Dokumentet er ingen fasit og heller ikke komplett, men gir noen hendige huskeregler og argumenter. Vi anbefaler å bruke oversikten sammen med eksempler og fasiter fra boken Praktisk grammatikk av Larsson, Søfteland og Vindenes.


Bøyning av Verb

Før vi begynner med forklaring av nye begreper er det viktig å kjenne til bøyningsformer innenfor verb, adjektiv og substantiv. Bruk gjerne ordbok dersom du er i tvil.

Infinitiv

Presens (nåtid)

Preteritum (fortid)

Presens Perfektum

Imperativ

å brenne

brenner

brant

har brent

Brenn!

å vinne

vinner

vant

har vunnet

vinn!

å danse

danser

danset

har danset

dans!

For å forstå hvordan setninger er bygd opp er det essensielt å kunne dele dem i forskjellige fraser. 


Begrep

Forklaring

Eksempel

Frase/fraser

En frase er en gruppe ord som hører sammen og fungerer som én enhet i en setning. Den har vanligvis et hovedord (det viktigste ordet), som bestemmer hvilken type frase det er.

Kinoene får høyere strømutgifter


[Kinoene] [får] [høyere strømutgifter]

Setningsledd

Setningsledd er delene i en setning og hvert ledd har bestemte funksjoner. Hvert ledd kan bestå av ett eller flere ord.

Følgende setning inneholder tre setningsledd: «Den lille katten sover på sofaen»


Den lille katten = subjekt

sover = verbal

på sofaen = adverbial

Helsetning (HS)

Helsetning er hele setningen som alltid inneholder et finitt verbal (FV) og et subjekt (S)

[Jeg lo da hunden snublet.]


Jeg = subjekt

lo = finitt verbal

Leddsetning (LS)

Hvis man kan danne en

setning innenfor en helsetning kan det kalles en leddsetning. Hvis man kan sette et komma i setningen er det ofte leddsetning.

Jeg lo [da hunden snublet.]

Infinitivskonstruksjon (Inf.konstr.)

Infinitivskonstruksjoner fungerer på samme måte som leddsetninger ved at de kan ta en setningsfunksjon.


infinitivskonstruksjoner inneholder ikke subjekt (S) og finitt verb (FV).


Infinitivskonstruksjoner blir typisk innledet med subjunksjonen å og en verbfrase med verbet i infinitiv.

Å gå tur i skogen er befriende.


De ønsker bare å være synlig for noen.

Objektsinfinitiv (Obj.inf.)

Setningsledd som består av en infinitiv verbfrase uten “å”, og som står i forbindelse med et direkte objekt etter sanseverb (høre, se) eller etter be eller la, hvor objektet er underforstått subjekt for infinitiven

Tobias bad sjåføren vente.


Mona hørte Susanne komme inn døren.


Skru av varmen og la sjokoladen smelte langsomt.

Det første man begynner med når en setning skal brytes ned, er å finne det vi kaller finitt verbal (FV). For å avgjøre hvilke av kategoriene nedenfor frasene tilhører kan vi bruke ulike fremgangsmåter.


Spørsmålsprøva

Spørsmålsprøva brukes for å finne finitt verbal ved å lage setningen om til et ja/nei-spørsmål. I det tilfellet vil det finitte verbalet komme først i setningen.


Opprinnelig: Jeg liker ikke badeland

Spørreprøva: Liker ikke jeg badeland?


Flytteprøva:

For å gjennomføre flytteprøva må man først gjøre spørreprøva og finne det finitte verbalet. Det som står foran det finitte verbalet utgjør et eget ledd. Derfor flytter vi om på bokstavene og hver gang setningen blir grammatisk riktig er ordene foran det finitte verbalet et eget ledd (viktig at man prøve å flytte flest mulige ord på lengre setninger). Som vi ser nedenfor kan alle ordene plasseres foran det finitte verbet og derfor utgjør de hver sin frase.


Opprinnelig: Jeg liker ikke badeland

Flytteprøva: Badeland liker ikke jeg

Flytteprøva: Ikke liker jeg badeland


Utskiftningsprøva:

En frase har en av kategoriene (begrepene) nedenfor som en overordnet kategori. Dette gjelder dog ikke alltid siden leddsetninger legger litt andre forutsetninger. Se eksempler nederst i dokumentet.


Begrep

Forklaring

Eksempel

Finitt verbal (FV)

Når verbet er i presens, preteritum og imperativ. Kan/mulig stå alene i setning.


Alltid finitt verb i en setning. Dersom man finner flere finitte verbaler, kan setningen inneholde en leddsetning.

Å løpe:

Presens: løper

Preteritum: løp

Imperativ: Løp!

Infinitt verbal (IV)

Når verbet er i infinitiv og perfektum.

Å Løpe:

Infinitiv: Løpe

Perfektum: Løpt

Subjekt (S)

Setningsleddet som utfører handlinga i setningen. Subjektet verber: Hva er det som løper?

De svarte kattene løper over veien


Vi, jeg,

Formelt subjekt (FS)

Ordet «det» må stå der for at setningen skal gi mening, selv om «det» ikke viser til noe.

I år kan det bli vanskelig


Det er kaldt i dag.


I morgen er det en ny dag


Det går i gangen.

Potensielt subjekt (PS)

Bærer noe av subjektets funksjon, men er ikke et subjekt i seg selv.

Det sitter en katt på taket


Det = FS

sitter = FV

en katt = PS

Adverbial (A)

Tid, sted, årsak, måte. Alt som er adverb eller preposisjon går som adverbial.

Katten sover på sofaen.


Jeg drar i morgen.


Hun sparer penger for å kjøpe bil.

Direkte objekt (DO)

Hva/hvem + verbal + subjekt


Altså du spør:

Hva sendte jeg henne?

Hva ga Line snømannen?

Jeg sendte henne pengene.


Line ga snømannen et skjerf.

Indirekte objekt (IO)

Til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt


Altså du spør:

Til hvem sendte jeg pengene?

Til hvem ga Line et skjerf?


Indirekte objekt står oftest foran direkte objekt i syntaks-treet.

Jeg sendte henne pengene.


Line ga snømannen et skjerf.


Oss er ofte indirekte objekt.

Subjunksjonal (Sal.)

Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De kan fortelle noe om blant annet tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.

Å, hvis, hvor, som, at, om

Konjunksjonal (Kal.)

Konjunksjoner har som oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt.

Og, men, eller, for, så

Determinativ (Det.)

Bestemmelsesordet for substantivet.

I denne oppskriften står det om pannekaker.


denne, disse, alle, det

Subjekt predikativ (S.pred)

Beskriver subjektet

Vi satt forfjamset og lyttet til hørespillet.


Katten min heter Mons.

Objekt predikativ (O.pred)

Beskriver objektet

Middagsmaten gjorde oss mette.


Du skal male huset hvitt.


Skille mellom objekt og predikativ

For å avgjøre om setningen har objekt eller predikativ, må du se på verbalet. Hvis hovedverbet er et uselvstendig verb (oftest former av være eller bli), er leddet du får som svar, predikativ.


Som tidligere nevnt ligger mye av forståelsen i hvordan setningen kan deles i forskjellige fraser. Nedenfor finner du en liste over underkategorier de forskjellige frasene deles inn i. Frasene kommer under hovedinndelingene som er listet opp ovenfor.


Begrep

Forklaring

Eksempel

Preposisjonsfrase (prep.fr.)

Preposisjonsfraser viser ofte til hvor noe står i forhold til noe annet.

Fuglen landet taket.


av, for, i, på, med, til, inni, bortover, imot, oppå, inntil, utfor

Pronomenfrase (pron.fr.)

Pronomen dreier seg ofte om hvem som snakker eller gjør noe.

Han, hun, ho, de, jeg, Lise, Magnus, hen, dere

Substantivfrase (subst.fr.)

Substantiv kan man sette en, ei eller et foran.

En mann går tur.

Han drikker masse brus.

Elefanter har store mager.

Nomenfrase/nominalfrase (nom.fr.)

En gruppe ord som har et substantiv eller pronomen som kjerne, og fungerer som ett setningsledd.

Et rødt hus vil jeg gjerne ha.


Rosa elefanter vil jeg gjerne ha.

Adjektivfrase (adj.fr.)

Adjektiv er ord som beskriver egenskaper ved substantivet.


Frasen fungerer ofte som predikativ.

Vannet er grumsete.


Klokken virker veldig gammel.

Adverbfrase (adv.fr.)

Adverb står til et annet ord og beskriver ofte verbet, adjektivet, en preposisjon eller et annet adverb. Ikke alltid adverb.

Et verb: fort


Et adjektiv: nokså god


Et annet adverb: hun går nokså fort


En preposisjon: lenge før tiden


Ordet: ikke


Begrep

Forklaring

Eksempel

Kjerne (kj.)

Ordet eller ordene frasen må inneholde for å gi mening. Kjernen styrer gjerne betydningen til de andre ordene i frasen.

Den gamle hunden sov tungt på sofaen.


Uten «hunden» hadde frasen mistet sin mening.

Tillegg (tl.) / Adledd (adl.)

Tillegg, også kalt adledd, er de ordene som står med kjernen i en frase, hvor ikke kjernen styrer meningen til ordene.


Utfylling (utf.)

De som er nærmest knyttet til kjernen står gjerne etter og kalles ofte utfyllinger. Kjernen «styrer» det som kommer etter for at det skal være en utfylling.


Utfylling brukes kun på preposisjonsfraser.


Hvis du finner noen feil eller har innspill setter vi stor pris på tilbakemelding i kommentarfeltet ;)

Kommentarer


bottom of page