I en verden av sjangere og ulike skrivemåter står essay frem som en innlevende og kreativ skrivemåte. Essayet tar leseren på en tur gjennom forfatterens tanker og belyser gjerne et tema, emne eller dilemma (den bærende tanken). På den måten gir forfatteren innsikt i ulike perspektiver og synsvinkler, men presenterer ikke noen fasit. I stedet får leseren mulighet til å tenke selv og gjøre seg opp en mening på egen hånd.

Form og komponenter
Essay omtales som en vandring gjennom forfatterens tanker. Teksten skal ikke konkludere eller fastslå noe, men heller belyse tanken fra ulike synsvinkler. For å gjøre dette setter man sammen fire hovedkomponenter:
Personlige erfaringer
Egne refleksjoner
Referanser
Fakta
Essay åpner gjerne med personlige erfaringer hvor forfatteren beretter om en hendelse fra livet sitt. Dette følges av en refleksjon som pensler leseren inn i forfatterens tankegang. Videre trekker ofte essayet inn fakta fra samfunnet eller referanser fra annen litteratur som brukes vekselsvis sammen med refleksjoner og personlige erfaringer. Refleksjonene er det som holder leseren inne i tankegangen til forfatteren og gjør de andre momentene relevante for den bærende tanken.

Underkategorier
Det finnes to forskjellige essay sjangere som bærer likheter og ulikheter. Disse kalles personlig essay og saksessay.
Personlig essay
Personlig essay vektlegger i større grad forfatterens egne refleksjoner og opplevelser. Språket er gjerne åpnet, hverdagslig og preget av subjektets stemme. Likevel opptrer ikke forfatteren som privatperson, men bruker personlige erfaringer og refleksjoner til å belyse den bærende tanken. De personlige erfaringene skal dog ikke dominere teksten, men brukes på lik linje med de andre komponentene.
Saksessay
Til forskjell fra personlig essay, vektlegger saksessay mer av den faktabaserte argumentasjonen. Nyere saksessayer ligner stadig mer på faglige artikler med fokus på upersonlig språkbruk, kildehenvisninger og fastere form.
Ideutvikling og forarbeid
Essay oppleves for mange som en utfordrende sjanger siden man må være kreativ. Selv valg av emne blir vanskelig for flere. En god start kan være å reflektere over ditt eget liv og bruke egne erfaringer som utgangspunkt. Hvem er du? Hva gjør du gjennom dagen? Er det noe du irriterer eller engasjerer deg over? Har du noen hobbyer eller aktiviteter?
Står du fortsatt helt fast og sliter med å lande en bærende tanke finner du en liste her med både universelle og spesifikke forslag.
Sosiale mediers rolle
Utdanningens verdi
Klimaendringer
Kulturell identitet
Politisk polarisering
Kunstig intelligens
Menneskerettigheter
Personlig vekst
Fraværsgrensen
Ensomhet
Makt
Musikk
Mote
Kjærlighet
Glede
Hat
Etter du har landet en bærende tanke starter idémyldringen. Her bør du skrive ned absolutt ALT du kommer på uavhenging om det føles relevant eller ikke. Desto større lager du har, desto enklere blir det under skrivingen av teksten. Tankekart er i dette tilfellet et ypperlig verktøy for å samle erfaringer, opplevelser, følelser, litteratur, referanser og fakta. Prøv gjerne å gjenskap modellen nedenfor, men fyll den ut med konkret informasjon. Står du fast under denne prosessen er andres innspill gode tankevekkere. Bruk derfor medelever, venner, lærere, familie eller andre personer og spør hva de tenker rundt din bærende tanke.

Kjenner du til litterære verk (bøker, blader, aviser, filmer, tegneserier) eller interessant faktainformasjon kan dette være et godt utgangspunkt for den bærende tanken. Om du har lite kjennskap til litteratur eller ønsker å tilføye mer, kan biblioteket være et fint sted å begynne. For selv om de fleste starter med personlige erfaringer, kan litteratur og populærkultur være gode utgangspunkt. Bibliotekarene har ofte oversikt over hvilke bøker og kilder som kan være relevante. I tillegg er kunstig intelligens og nettsøk bra hjelpemidler under forarbeidet.
Comments