top of page

Historien om St. Georg

Legenden om Sankt Georg eller Sankt Jørgen som han heter på norsk, forteller en ridderhistorie fra begynnelsen av 300-tallet. Her ankommer ridder Georg byen Silene hvor en sulten drage plager befolkningen og driver innbyggerne på flukt. Byen inngår en avtale med dragen, hvor de ofrer to sauer hver dag og får dermed overleve. Etter hvert går de nesten tom for sauer og bestemmer dermed å ofre folk ved tilfeldig trekking. Når kongens datter en dag blir trukket skaper dette et dilemma. Ridder Georg er på oppdrag fra Gud og rett før prinsessen skal ofres ankommer han byen, kuer dragen, redder befolkningen og døper 20 000 menn.


Historien om Georg og dragen

En stor sump ligger i provinsen Libya. Dette er hjemmet til en fryktinngytende drage som plaget den nærliggende byen Silene. Befolkningen hadde prøvd å gjøre motstand, men da kom dragen helt bort til bymurene og forgiftet alle med den fryktelige pusten sin. Løsningen på dette ble å fôre beistet med to sauer hver dag. Når beholdningen på sauer ble farlig tynn, bestemte innbyggerne å ofre et menneske og én sau isteden. Hvem som skulle ofres ble valgt gjennom loddtrekning hvor ingen var unnskyldt. Dette pågikk lenge til en dag hvor kongens datter ble trukket. Kongen prøvde å forhandle seg frem til noe annet, men befolkningen var standhaftige og datteren slapp ikke unna. Hun kastet seg gråtene på knærne foran sin far og ba om hans velsignelse. Dette fikk hun og vandret dermed mot sumpen.


På vei mot dragens tilholdssted treffer en ridder den gråtende prinsessen. Dette var Georg, en offiser fra Kappadokia. Han blir oppmerksom på den gråtende piken som beretter om situasjonen. Georg forstår hennes fortvilelse og roper ut "Frykt ikke, min datter, for i Kristi navn skal jeg hjelpe deg". Prinsessen visste hvilken skjebne som ventet i møte med dragen og ba ridderen snu mens han enda kunne, men til ingen nytte. Mens diskusjonen mellom de to utspilte seg dukket dragens hode opp av det nærliggende vannet. Georg steg opp på hesten sin, væpnet seg med korsets tegn og angrep dragen. Med sin tillit til Gud spiddet han uhyret, kastet det i bakken og bandt et lærbelte rundt halsen med hjelp fra piken. Deretter førte de beistet inn mot byen, tam som en hund.

Sankt georg som dreper dragen med lanse.
OpenAI. (2025). Sankt George (George the Saint) som nedkjemper dragen [Digital image]. OpenAI. Etterbehandlet i Photoshop av Karl Magnus Eriksen. © 2024 Eriksen Medietjenester. Alle rettigheter reservert.

I landsbyen gjemte folket seg i redsel av synet på dragen, men Georg hevet stemmen og utropte seg til sendebud av gud. Flere hoder stakk frem igjen og ridderen lovet dragens død dersom de alle lot seg døpe. Kongen sammen med befolkingen aksepterte dette og Georg drepte dragen. Samme dag ble over 20 000 mennesker døpt og kongen tilbød en stor pengesum som belønning til ridderen. Georg avslo tilbudet og mente midlene heller skulle brukes på de fattige.


Med tiden bygde kongen en praktfull kirke til ære for Sankt Georg og den hellige Maria. I kirketaket hadde alteret fått utrolige krefter og alle syke som drakk av vannet ble helbredet. Før Georg reiste fra Silene veiledet han kongen og tildelte fire leveregler. Han måtte beskytte guds kirker, ære prestene, delta ofte på gudstjenester og vise omsorg for de fattige. Med denne forkynnelsen reiste St. Georg videre.

Ridder Georg som nedkjemper dragen
Sankt Georg nedkjemper dragen, av Albrecht Dürer. Falt i det fri (Public domain).

Historien om Georgs martyrdom

I senere tid under Diokletian og Maximian styre ble var kristenforfølgelsene på sitt verste. Under en måned hadde over 17 000 kristne mistet livet, noe som naturligvis første til stort frafall i troende.


Sankt Georg ankommer Roma hvor Dacianus var stattholder og blir rystet over antallet som har hengitt seg til hedensk tro. Han kledde seg opp i kristne klær og ga bort alle sine andre eiendeler. I byen ropte han ut "Det er Herren som har skapt himmelen! Alle hedningens guder er demoner". Dette provoserte Dacianus som deretter forsøkte å overbevise Georg om å konvertere. Når stattholderen skjønte at Georg var sterk i troen og ikke ville vike fra kristendommen truet han med tortur. De lovet å rive kroppen i stykker med jernkroker, brenne han og strø salt i sårene. Georg viket fortsatt ikke fra troen sin og om natten viste Herren seg for ham. Det kjærlige nærværet til gud styrket ridderen og vernet ham mot den følgende torturen.


Ergerlig forstod Dacianus at Georg ikke ville knekke ved bruk av fysiske pinsler. Han tilkalte derfor en trollmann som mente hans kunster kunne skade ridderen. Trollmannen satset livet på dette og tilkalte sine guder. I to omganger tildelte han Georg et glass med vin og gift, men ridderen gjorde bare korsets tegn og svelget vesken som ingenting. Når trollmannen så dette kastet han seg på knærne, men ble ført bort og halshugget. Stattholderen ga seg ikke og beordret et hjul fylt med tveeggede sverd til tortur. Denne konstruksjonen falt fra hverandre med en gang og Georg fikk ikke så mye som en skramme, hvilket den gjorde Dacianus rasende. Han fikk frembrakt en stor gryte med kokende bly, men Georg gjorde korsets tegn, steg opp og tok nærmest et bad.

St. Georg og Dacianus
OpenAI. (2025). Et illustrativt maleri av Sankt Georg som stiger ned i gryten med kokende bly [Digital image]. OpenAI. Etterbehandlet i Photoshop av Karl Magnus Eriksen. © 2024 Eriksen Medietjenester. Alle rettigheter reservert.

Dacianus begynner på dette tidspunktet å spekulere i andre metoder for å overtale ridderen. Han prøver seg med en vennligere tilnærming og sier "Der ser du hvor tålmodige våre guder er, som på trass av din bespottelse viser tilgivelse dersom du vender deg til dem". Georg smilte lurt og svarte "Jeg er beredt til å gjøre hva du oppfordrer meg til". Ivrig kalte stattholderen befolkningen sammen til en seremoni. Byen ble pyntet til fest og det flokket seg en stor forsamling foran templet. Sankt Georg knelte og ba til Herren "Ødelegg tempelet og avgudsbildene så ingenting blir igjen". Fra himmelen regnet det en fortærende ild og bakken åpnet seg og slukte tempel, bilder og prester. Når nyheten nådd Dacianus sa han til sin hustru Alexandria "Jeg er overvunnet og maktesløs". Oppgitt svarte hun "Har jeg ikke gjentatte ganger sagt at du ikke skal forfølge de kristne? Guden deres kjemper for dem og jeg har selv bestemt meg for å bli kristen". Forferdet over sin kones utsagn befalte Dacianus at hun skulle henges etter håret og piskes grovt. Alexandria som ikke var døpt spurte fortvilet Georg hvor hun ville ende. Han svarte trøstende at blodet ville være hennes dåp og martyrkrone.


Neste dag ble det bestemt at Georg skulle slepes gjennom byen og halshugges. Han bad nok en gang til gud, men spurte ikke etter beskyttelse for seg selv. Isteden ba han Herren om å hjelpe alle som spurte etter det, noe kraftig røst fra himmelen bekreftet. Etter sin bønn bla Georg halshugget og fullførte sin martyrdom. Denne dødsdagen er anslått til en gang i år 303.


Sankt Georg som korsfarerhelgen

Historiene ovenfor tidfestes gjerne til rundt 300-tallet hvor Diokletian og Maximian var keisere i Romerriket. Det er dog ikke før på 600-tallet Georgkulten vokser frem med sin begynnelse i den ortodokse kirke. Under korstogsbevegelsen fra 1095 øker populariteten til den hellige ridderen og han blir en fremløftet helgen i den romersk-katolske kirken. I kartet nedenfor ser du både den hellige by og nedenfor er St. Georg avbildet.

Kart over Jerusalem med St. Georg
Kart over Jerusalem med St. Georg. Produsert rundt 1200-tallet. Lisens: Falt i det fri (Public domain).

Kildekritisk perspektiv

Utgangspunktet for denne artikkelen bygger på en oversatt versjon av legendesamlingen Legenda aurea, som Jacobus de Voragine skrev på 1200-tallet. Når man ser på eldre kilder som dette, er det som oftest noe usikkerhet rundt enkelte fakta. Ulike kilder beretter om forskjellige hendelser, antall, navn og steder. Derfor bør man være kritisk til informasjonen. Faktisk debatteres det fortsatt om Georg virkelig har eksistert eller om han er oppdiktet.


Litteratur:

Den katolske kirke. (u.å). Den hellige Georg. https://www.katolsk.no/biografier/historisk/georg


Elstad, H. & Roos, M. (2024, 25. november). Sankt Georg. I Store norske leksikon. https://snl.no/Sankt_Georg


Frihagen, A.-K., Tosterud, B., & Langslet, L. R. (2012). Legenda aurea: helgenlegender fra middelalderen i utvalg. Bokklubben.


Store norske leksikon (2024, 25. november): Georgkulten. I Store norske leksikon. https://snl.no/Georgkulten


Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page