Analyse: Geisli av Einar Skúlason

Under slaget på Stiklestad 29. juli 1030 døde Olav Haraldsson, konge i Norge siden 1015. Han hadde gjennom sin regjeringsperiode vært sentral for innføringen av kristendommen i landet, hvilket senere forsterket korstogsbevegelsen. Av denne grunn regnes Olav som en martyr og hans død som martyrdom. Disse begrepene brukes kort forklart om personer som har død for sin religiøse tro. Kirken æret Olavs død gjennom å gjøre han til en helgen, altså en person som er hellig. Dette er bakteppet for hvorfor Olav Haraldsson er bedre kjent som Olav den hellige eller Sankt Olav (St. Olav).

I takt med utvikling av korstogsbevegelsen og pave Urbans kunngjøring av det første korstoget i 1095, trengte kirken virkemidler for legitimering av krig mot hedninger og ikke troende. Fortellinger om mirakler utgjorde deler av disse virkemidlene og forsterket etableringen av kirkemakten og kristendommen i Europa. Noen av de eldste miraklene knyttet til Olav Haraldsson fremtrer i skaldediktet Geisli, skrevet og fremført av den islandske skalden Einarr Skúlason (Einar Skuleson) i 1152. Fremføringen skjedde i Nidarosdomen foran den første norske erkebiskopen, flere geistlige og Norges tre konger: Øystein, Sigurd og Inge, alle sønner av Harald Gille.

Vil du lese mer?

Abonner på undervisningen.no for å fortsette å lese dette eksklusive innlegget.

Abonner nå