top of page

Oversikt over litterære virkemidler

Oppdatert: 30. jan.

En tekst inneholder alltid former for virkemidler og skal man vise faglig forståelse er det nødvendig å kunne identifisere dem. I første del av denne artikkelen finner du en kort oversikt over virkemidler, mens del to utdyper og eksemplifiserer. Du kan trykke på alle virkemidlene i oversikten for å komme direkte til forklaringen. Denne teksten omfatter mer enn bare litterære virkemidler, men alle er relevante for analyse og tolkning av tekst.

Ulike virkemidler i ordsky

Overflate og store linjer

Denne kategorien handler om de store gjennomgående virkemidlene.



Utforming og struktur

Dette handler om hvordan teksten er bygget opp. For eksempel hvor lange avsnittene er, om deler av teksten passer godt over med hverandre, eller hvordan elementer er plassert.



Diskurs

Ordet diskurs brukes forskjellig innen ulike fagfelt, men i forhold til litteratur handler begrepet om måten en fortelling er fremlagt på.



Språklige virkemidler

Språklige virkemidler handler om hvordan formuleringer, ord og setninger brukes for å formidle buskapet.



Lyriske virkemidler

Lyriske virkemidler finner man ofte innenfor dikt eller lyrikk, men kan også dukke opp i andre tekster.


Andre virkemidler

Her finner du andre virkemidler som ikke passer helt inn med kategoriene ovenfor.




Forklaring og eksempler


Tema

Tema omhandler den underliggende meningen eller hovedideen i en tekst. Det er gjerne det sentrale og allmenne spørsmålet som ligger bak den konkrete fortellingen. Temaet utforsker ofte komplekse spørsmål om livet, menneskelige relasjoner, sosiale spørsmål, moral, etikk, eller identitet.


Eksempel: I romanen Victoria av Knut Hamsun møter vi slotsdatteren Victoria og møllersønnen Johannes som forelsker seg. Boken skildrer store deler av kjærlighetsforholdet deres, men tema kan være klasseskille, kvinnesyn, selvoppofrelse eller tragedie.



Motiv

Mens tema angår den dype og gjennomgående meningen, er motiv konkrete elementer eller tanker som gjentar seg gjennom teksten. Dette er gjerne en detalj, hendelse, karaktertrekk, symbol eller ide og fungerer som en byggestein for historien. Begrepet omtales som det ytterste laget av teksten og forfattere bruker noen ganger flere motiver gjennom verket sitt. Motiver er ikke temaer i seg selv, men de kan støtte og fremheve temaene i verket.


Eksempel: Bruker man et fotografi som utgangspunkt er motivet det vi kan se på bildet. En opplevelse, situasjon eller et inntrykk som forfatteren tar utgangspunkt i. Motivet i bildet nedenfor ville for eksempel vært "en dame som skriver" eller "en grublende forfatter". Hva hun tenker på og hvorfor hun er der er med andre ord ikke en del av motivet.



Budskap

Alle tekster har som mål å formidle noe. En reklame skal friste, et kampdikt skal oppildne, en artikkel skal informere, et debattinnlegg skal overbevise og en fortelling skal underholde. Budskap handler om hva forfatteren ønsker å oppnå med teksten. Dette er ikke alltid direkte formidlet, men er åpent for tolkning. Spesielt i skjønnlitterære tekster som romaner og noveller kan budskapet tolkes forskjellig.


Eksempel: I Et dukkehjem av Henrik Ibsen lever Nora (hovedpersonen) tilsynelatende i et lykkelig ekteskap, men gjennom stykket avdekkes det at hun har tatt opp et ulovlig lån for å redde sin manns helse, noe som var en radikal handling gitt tidens normer for kvinnelig atferd. Mot slutten velger Nora å forlate sin mann og barn for å finne seg selv og utforske sin identitet og muligheter utenfor de begrensningene ekteskapet og samfunnet har pålagt henne. Dette var ekstremt kontroversielt på den tiden Ibsen skrev stykket (1879), og det utfordret det tradisjonelle synet på kjønnsroller og ekteskapets natur. Budskapet i Et dukkehjem er dermed en kraftig oppfordring til individets rett til å søke egen identitet og lykke, selv når det går på tvers av sosiale normer og forventninger. Har du ikke lest verket? Her finner du den filmatiserte utgaven til NRK.


Sjanger

Sjanger er ikke direkte et litterært virkemiddel, men heller inndeling av uttrykksmåter. I begynnelsen av en analyse er gjerne sjanger det første man definerer. Kjennetegn og inndeling for sjangre finner du i denne artikkelen.


Eksempler: roman, novelle, biografi, dokumentar, dikt og artikkel.


Struktur

Struktur er måten en tekst er organisert på for å formidle innholdet til leseren. I en litterær tekst kan dette omfatte ulike elementer som avsnitt, plottoppbygging, kapittelinndeling, synsvinkel, tidsperspektiv, og bruk av ulike narrative teknikker.


Layout

Layout er den visuelle presentasjonen av teksten på en side eller innenfor et dokument. Altså hvordan tekst, bilder, og andre grafiske elementer er organisert og strukturert. I litteraturen og publisering generelt kan layout ha stor betydning for hvordan en tekst oppfattes og forstås. Litt mer konkret kan layout omfatte typografi (skriftstørrelse, font), tekstoppsett (venstre/høyrejustert, sentrert, linjeavstand, mellomrom), sideoppsett, fargebruk, bilder og grafikk.


Avsnitt

Et avsnitt er en samling av sammenhengende setninger som behandler et bestemt emne. Avsnitt fungerer som en strukturell enhet innenfor en tekst, enten det er en artikkel, et essay, en roman, eller et annet skriftlig dokument. Avsnitt er dog ikke et virkemiddel, men avgjørende for forståelse av tekstoppbygging.


In medias res

In medias res er et begrep ofte brukt i filmanalyser og betyr "rett på sak". Dette betyr fortellingen begynner midt inne i en handling eller en scene.


Eksempel: Jonas sprintet gjennom skogholtet, hjertet hamret i takt med de raske skrittene. Bak seg hørte han fortsatt lyden av knasende grener. Med et desperat rykk, svingte han til venstre, mot den gamle steinbroen som ledet til den andre siden av elven, og forhåpentligvis til sikkerhet.


Et annet eksempel som flere kjenner til er Da Vinci-koden av Dan Brown, filmatisert av Ron Howard. Historien starter dramatisk med at kuratoren ved Louvre blir funnet myrdet i museet sammen med en mystisk kode skrevet rundt kroppen. Dette kaster leseren direkte inn i en kriminalgåte uten noen innledende bakgrunnsinformasjon.




Frampek

Frampek eller prolepse som det heter på fagspråket er hint eller indikasjoner på hva som vil skje senere i fortellingen. Frempek kan være uklare eller åpenbare, og kan komme i form av dialog, beskrivelser, symboler, eller handlinger som antyder fremtidige hendelser.


Eksempel: I Harry Potter og De vises stein av J.K. Rowling møter Harry en spydig Draco Malfang i Diagonallmenningen. Her får man et hint til hans fremtidige nemesis. En annen situasjon fra samme bok utspiller seg når Gygrid og Harry besøker trollmannbanken Flirgott. Her får vi et glimt av de vises stein som senere blir et avgjørende element for fortellingen.



Tilbakeblikk

Tilbakeblikk eller analepse gir leseren informasjon om tidligere hendelser som er relevante for forståelsen av nåværende handlinger eller karakterutvikling. Et typisk tilbakeblikk oppstår gjerne når en karakter reflekterer over fortiden eller tidligere hendelser.


Eksempel: I hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson, filmatisert av Felix Herngren, møter vi hovedpersonen Allan Karlsson. Gjennom komedien får man stadig se tilbake på hans tidligere liv som forklarer og underbygger nåtidens situasjoner.



Sammenligning

Sammenligning er når to forskjellige objekter, ideer, personer eller situasjoner blir satt opp mot hverandre for å fremheve deres likheter eller forskjeller. Dette kan gjøres direkte eller indirekte, og skaper ofte en dypere forståelse eller understreke et poeng. I de fleste tilfeller brukes ordet "som" ved sammenligning, noe som skiller begrepet fra metafor.


Eksempler: «Hun luktet som en rose» eller «hennes øyne skinte som diamanter».


Metafor

En metafor brukes til å representere et objekt, en handling eller en idé ved å referere til det som om det var noe annet som har lignende egenskaper eller effekter. Det er en indirekte sammenligning som bidrar til å illustrere og forklare et konsept ved å linke det til noe kjent.


Eksempler: «Han er en slange», «Hun er solen i mitt liv» eller «Sjefens blikk var en kniv».


Personifikasjon

Personifikasjon betyr å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper, følelser eller intensjoner. Dette er et vanlig språklig virkemiddel i både hverdagsspråk og litteratur.


Eksempel: «Tiden venter på ingen» eller «Håpet danset i hennes hjerte»


Besjeling

Besjeling ligner på personifikasjon, men gir konkrete ting menneskelige egenskaper, istedenfor abstrakte ting. Dette kan være natur, dyr, planter eller objekter.


Eksempler: "Klokken går" eller "skoene danset bortover gulvet"


Underdrivelser

Underdrivelser (litotes) er når noe fremstår mindre viktig eller alvorlig enn det faktisk er. Denne moden brukes ofte for å understreke et poeng på en subtil, ironisk eller humoristisk måte.


Eksempler: Etter en utsøkt middag sier karakteren "dette var ikke så verst". En orkan herjer på østlandet, men under værmeldingen sier reporteren "det blåser litt i dag".


Overdrivelser

Overdrivelser (hyperbol) brukes når man bevisst forstørrer eller overdramatiserer situasjoner, egenskaper, eller følelser for å skape en effekt eller understreke noe.


Eksempler: "Jeg døde av skam", "Den sekken veier et tonn." eller "Jeg har sagt det tusen ganger før."


Gjentakelse

Gjentakelse er når ord, uttrykk, strukturer eller ideer blir gjentatt for å legge vekt og fremheve et poeng, eller skape rytme og melodi i teksten. Gjentakelse gjøres på forskjellige måter, fra enkel ordgjentakelse til gjentakelse av hele setninger eller temaer gjennom et verk.


Eksempel: I den berømte talen I have a dream av Martin Luther King Jr gjentas ordene "I have a dream" i begynnelsen av flere setninger. Dette kan være et virkemiddel for å understreke en visjon om likeverd og rettferdighet.



Kontrast

Kontrast er når forfatteren setter opp to motsatte elementer side om side for å fremheve forskjeller mellom dem. Kontraster kan være i form av karakterer, innstillinger, situasjoner, ideer, beskrivelser, eller språklig bruk.


Eksempel: I Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson møter vi Synnøve Solbakken og Torbjørn Granlien. Synnøve fremstilles som en pliktoppfyllende, velstående og respektabel jente, mens Torbjørn har stort temperament, havner stadig i trøbbel og kommer fra dårligere kår. Med andre ord er det kontraster mellom karakterene. Samtidig omtaler boken gårdene til disse familiene med store forskjeller. Granlien gård er skyggefullt og rått, mens på Solbakken varmer alltid sollyset. Dermed er det også kontraster i omgivelsene.


Ordvalg

Ordvalg, formulering eller diksjon omhandler hvilke ord forfatteren har brukt for å påvirke tone, stemning, rytme og stil i teksten. Dette kan variere mellom uformelt kontra formelt, konkret vs abstrakt eller enkelt mot komplisert språk.


Eksempler: En karakter som snakker formelt "Kan de være så vennlig å lukke døren?" har en annen appell enn noen som snakker uformelt "Kan du lukke døren?".


Et annet eksempel kan være ungdomslitteratur som bruker mye slang ord, kontra akademisk litteratur som bruker mange fagbegreper.


Ironi

Ironi er når det som blir sagt eller gjort, er det motsatte av hva som faktisk menes. Det er en form for humor eller kritikk som kan være både morsom og tankevekkende. Ironi kan ta flere former, inkludert verbale, situasjonelle og dramatiske varianter.


Eksempler: En brannstasjon som brenner ned eller noen sier "nydelig vær i dag" når det regner og tordner.


Vers

Vers er kort fortalt en enkelt linje/setning i et dikt eller en sangtekst. Versene fungerer som grunnleggende byggesteiner i poesi og visse former for musikktekster.


Eksempel: Hvis man tar utgangspunkt i den norske nasjonalsangen (Ja, vi elsker dette landet av Bjørnstjerne Bjørnsson) er hver enkelt linje et vers. For eksempel "Ja, vi elsker dette landet" eller "Elsker, elsker det og tænker".


Strofe

En strofe er samlinger/avsnitt som inneholder flere verselinjer. Strofer er gjerne organisert etter bestemte mønstre og markerer en enhet av mening innenfor diktets struktur. Strofer kan variere i lengde og struktur, avhengig av dikterens stil og det spesifikke diktets form. En kan sammenligne strofer med avsnitt.


Eksempel: Hvis man igjen tar utgangspunkt i den norske nasjonalsangen (Ja, vi elsker dette landet av Bjørnstjerne Bjørnsson) er samlingen av flere linjer det som utgjør en strofe.


Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem

furet, vejrbidt over vandet

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tænker

på vor far og mor

og den saganat, som sænker

drømme på vor jord.


Refreng

Et refreng er en gjentatt strofe eller en gruppe av linjer som ofte inneholder samme tematiske elementer eller budskapet i verket. I sanger fungerer refrenget som et klimaks eller høydepunkt og er vanligvis den mest gjenkjennelige og minneverdige delen av melodien. Refrenget gjentas flere ganger gjennom sangen og forsterker gjerne hovedbudskapet eller følelsen som sangen uttrykker.


Eksempel: I sangen One Kiss av Dua Lipa og Calvin Harris begynner hver refreng med «One kiss is all it takes»


Linjedeling

Linjedeling (linjebryting) er når forfatteren bestemmer hvor en linje skal slutte og den neste begynne. I nyere former for lyrikk bygger først linjen (verset) opp forventning om noe, som så brytes.


Eksempel: I diktet Because I could not stop for Death av Emily Dickinson bruker hun linjedeling på følgende måte i første strofe:


Because I could not stop for Death

He kindly stopped for me

The Carriage held but just Ourselves

And Immortality.


Et annet eksempel er utsagnene i videoen nedenfor.



Bokstavrim

Bokstavrim (allitterasjon) er flere konsonantlyder som kommer i nærheten av hverandre i en tekst og starter med samme bokstav.


Eksempel: Reklamer kan høres slik ut "Best på bil" eller "Raskt og rimelig". Eksempler fra lyrikk kan være sangen Bøgda av Staysmann og Hagle. Her bruker artistene både enderim og bokstavrim i denne strofen:


Jeg er han fete kællen på TV

Harnte' no CV, rullær i PV

Æru fra Harstad eller fra Ørsta

Så kan du ringe meg når du vil preke

Harnte' no Obos, tar det på odel

Harnte' no Tesla, rullær i Opel

GirærGran og KløtsjerKløfta

Børner i , men ender i grøfta


Parrim

Parrim er en form for rim der to påfølgende linjer i en tekst rimer med hverandre. Rimmønsteret i teksten er med andre ord AABB.


Eksempel: Tar man utgangspunkt i sangen Smak av honning av DeLillos ser vi parrim i første strofe.


Mange lever kun for penger

Som de faktisk ikke trenger

Jobber både natt og dag

I et evig statusjag

Men hva blir det så igjen

Av det søte liv min venn


Kryssrim

Kryssrim er en rimstruktur der rimordene alternerer i strofen, typisk i et ABAB mønster. Dette betyr at den første linjen rimer med den tredje linjen, og den andre linjen rimer med den fjerde.


Eksempel: Ser man på sangen Michelin Stjerner av Undergrunn finner vi kryssrim i første strofe.


18 retter på et bord

Vi er allerede stjerner, klart vi spiser Michelin

Talk to me nice brotha, kid'en har blitt stor

Vi får gatemusikanter til å spille fiolin


Allusjon

Allusjon er indirekte referanse til en annen tekst, person, hendelse eller kunstverk. Allusjoner krever at leseren eller lytteren har en viss grad av kunnskap eller bevissthet om det som blir referert til, for å forstå betydningen.


Eksempel: I romanen Moby Dick av Herman Melville møter vi kaptein Ahab som jakter på den hvite spermhvalen. Navnet "Ahab" er hentet fra den israelske kong Akab, kjent for å dyrke fremmedguder. I dette tilfellet fungerer derfor navnet som en allusjon og fører over likheter med hvordan kapteinen vier harpunen sin til Satan.


Andre eksempler finner man gjennom Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. Gandalfs offer og gjenoppstandelse ligner på historien om Kristus. Tilsvarende er Aragorns retur og gjeninnsettelse som konge av Gondor lignende de messianske profetier om en returnerende konge fra det gamle testamentet. Du husker sikkert det tredje verket hvor flere av karakterene reiser fra havnen The Grey Havens mot Valinor. Dette kan være en allusjon til reisen mot himmelen. Var dette interessant? Du finner mer her.




Bildebruk

Bildebruk handler i litterær sammenheng om hvordan forfatteren skape levende bilder gjennom ord. Dette innebærer ofte å beskrive ting på en måte som appellerer til leserens sanser, slik som syn, hørsel, lukt, smak og berøring. God bildebruk kan male levende scener i leserens sinn og vekke følelser.


Eksempler: "Morgensolen kastet et gyldent lys over de duggvåte bladene" eller "Løvet knaste under føttene der hun gikk stille gjennom skogen"


Multimodalitet

Multimodalitet bruker en kombinasjon av flere tegnsystemer til å kommunisere, slik som bilder, lyd, verbaltekst, grafikk, video, eller interaktivitet.


Eksempel: En tegneserie inneholder både tegning, verbaltekst og noen ganger bilder. Derfor kan den omtales som en multimodal tekst.


Klisjé

En klisjé er banal, unyansert eller forutsigbar. Et eksempel på en klisjé er å rime hjerte med smerte i et dikt.


Eksempel: En historie avslutter med "hun våknet opp og det hele var en drøm" eller "de levde lykkelig alle sine dager".


Skildring

En skildring er en detaljert fremstilling eller beskrivelse av noe. Dette kan være detaljer om en person, følelse, hendelse eller et sted. Målet med skildring kan være å trekke leseren inn i scenen eller gjøre teksten levende.


Eksempel: Fyrstikkfingre av Karl Magnus Eriksen skildrer følgende: "Lukten av olje og svovel oser ut av sprekkene i det ødelagte vinduet og siver bort mot nesen til Sverre. Med et bistert uttrykk blåser han ut røyken fra den glødende pipa som hviler i neven. Øynene er blodskutte, leppene tørre og den mørke gaten på utsiden av fabrikken kaster en dyster skygge over ansiktet. De blankpolerte skoene står langs rennesteinen hvor skittent og brunt vann renner sakte med en stank av kloakk".


Synsvinkel

Synsvinkel handler om perspektivet eller ståstedet historien blir fortalt fra. Perspektivet bestemmer hvilken informasjon leseren får tilgang til og hvordan karakterene og hendelsene blir presentert. Vi deler gjerne synsvinkel inn i fire forskjellige grupper:


  • Førstepersons synsvinkel: Fortelleren er en del av historien og forteller om egne opplevelser og tanker.


  • Tredjepersons begrenset synsvinkel: Fortelleren er utenforstående og følger én karakter gjennom historien. Fortelleren gir innsikt i karakterens tanker og følelser, men ikke andre karakterers indre liv.


  • Tredjepersons allvitende synsvinkel: Fortelleren er også utenforstående, men har innsikt i tanker og følelser til flere eller alle karakterer.


  • Andrepersons synsvinkel: Fortelleren involverer leseren direkte ved å bruke "du" og dermed blir man en aktiv deltaker i historien.



Litteraturliste:

Grundvig, T. E. (2019, 21. januar). Motiv, tema og budskap. NDLA. https://ndla.no/article/16605


Norsksidene. (u.å). In medias res. https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99493


Norsksidene. (u.å). Språklige virkemidler. https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99713


OpenAI. (2025). ChatGPT (06. januar versjon) [Stor språkmodell]. https://chat.openai.com/


Wikipedia. (2024, 31. oktober). Litterære virkemidler. https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Litter%C3%A6re_virkemidler&oldid=24772700.





Siste innlegg

Se alle

1件のコメント


不明なメンバー
1月08日

Kjempebra!

いいね!
bottom of page