Stendersamfunnet og føydalsystemet
- 21. okt.
- 5 min lesing
Oppdatert: 24. okt.
I kjølevannet av Romerrikets fall begynte middelalderens inntog, en periode preget av store politiske, sosiale og økonomiske skiller. Basert på disse forskjellene ble mennesker inndelt i tre ulike grupper. Gruppene ble kalt «stender» og sammen med føydalismen tilsa denne ordningen hvilken plikter, oppgaver og sosial status som tilhørte de ulike delene av befolkningen. Innen høymiddelalderen (1050-1300) hadde «stendene» blitt en hjørnestein i hvordan Europeiske stater skulle organiseres. Denne samfunnsstrukturen ble kalt standssamfunnet eller «stendersamfunnet» og bestod av første-, andre- og tredjestanden.
Overskriften kort forklart
Stendersamfunnet og føydalsystemet eksisterte og opererte om hverandre under middelalderen. Stendersamfunnet var den sosiale rangeringen av hvilke klasser befolkningen tilhørte, mens føydalsystemet handler om hvordan maktposisjonene i samfunnet fungerte med hverandre.
Hva er aristokrati?
Stendersamfunnet bygger på forutsetningen om aristokrati. Derfor er det nødvendig med en gjennomgang av begrepet før vi ser nærmere på hver enkelt stand. Aristokrati er en styremåte hvor den politiske makten ligger hos en overklasse, ofte bestående av adel, geistlige, rikmenn eller storbønder. Overklassen arver rettigheter og trenger ikke valg eller avstemminger for å besitte maktposisjoner. Sammen med aristokratiet finner man kongemakten som i hovedsak består av monarken. Begge disse partene ønsket mest mulig innflytelse og flere ganger oppstod det konflikter om ulike rettigheter, landområder og generell maktutøvelse. Eksempelvis oppløste den britiske Kong Karl I parlamentet bestående av aristokrater i 1629, hvilket skapte misnøye og resulterte i den engelske borgerkrigen (1642).
Hva er føydalsystemet?
I likhet med andre styreformer som demokratier og diktaturer er føydalisme en måte å organisere samfunnet. Et føydalsamfunn trenger to essensielle forutsetninger for å kunne fungere. Den første er et samfunns-hierarki hvor befolkningsgrupper er rangert over og under hverandre. Den andre forutsetningen er aristokrati som den herskende overklassen. Disse forutsetningene inngikk i stendersamfunnet og føydalsystemet, og forklarer hvordan de ulike stendene byttet landområder og beskyttelse med lojalitet og ressurser.
Hvis du trenger en huskeregel for hovedfunksjonen i føydalsystemet er ordet «forlening» kanskje det beste tipset. Dypere forklart stammer ordet føydal fra feudum som betyr forlening. Du kan derfor oversette føydalsystemet til «forlenings-systemet». Ordet forlening ligner på forgrening som betyr at noe deler seg i flere retninger. Siden ordet len betyr landområde, minner dette om utdeling av landområder som en grunnleggende faktor for hvordan føydalsystemet fungerer.
Forklart i detalj overlot monarken landområder til pålitelige støttespillere i bytte mot lojalitet og militær støtte. De som mottok landområder ble ofte kalt lensherrer eller vasaller. Støttespillerne nærmest monarken kalles gjerne kronvasaller og flere hadde så store landområder at de delte opp disse til sine egne vasaller. Nederst på den føydale rangstigen finner man bøndene som etter romertiden hadde mistet mye av selvstyret over gård og jord. Vasallene hadde militærmakt og kunne derfor tilby bønnene beskyttelse i bytte mot jordbruksprodukter som eks. kjøtt, melk, egg, korn og poteter.
Gruppen over bøndene bestod av frimenn, håndverkere og byborgere som ikke hadde en direkte rolle i føydalsystemet, men opptrådde ved siden av den overordene strukturen.
De tre stendene
Nøyaktig hvilke stillinger og yrker som tilhørte de forskjellige stendene er ikke alltid like enkelt å definere siden systemet utvikler seg over tid og fremstilles ulikt mellom land. Den mest markante forandringen er hvordan «borgerstanden» vokser frem utover 1700-tallet som en rikere del av tredjestanden. Dette skjer hovedsakelig i Frankrike hvor oppstandelsen av borgerskapet kan regnes som slutten på stendersamfunnet. Dette henger sammen med den franske revolusjonen hvor borgerskapet sørger for rettferdig representasjon av tredjestanden i den franske stenderforsamlingen (1789), samt opprettelsen av nasjonalforsamlingen (1789).
Stendersamfunnet var opprinnelig utformet som et harmonisk system, der de tre grunnleggende samfunnsfunksjonene skulle utfylle og støtte hverandre. I praksis utviklet det seg imidlertid til et rigid og hierarkisk samfunn, hvor individet var bundet til den standen det ble født inn i, og muligheten for sosial mobilitet var svært begrenset. Dette står i sterk kontrast til dagens demokratiske samfunn, hvor alle i prinsippet skal ha like muligheter til å lykkes, forbedre sine livsvilkår og øke ens sosiale status.
Førstestanden (oratores)
Den latinske betegnelsen på førstestanden er oratores, som kan oversettes til «de som snakker» eller «de som ber til Gud». Denne standen hadde som plikt å sikre samfunnets forhold til Gud. For å utføre denne oppgaven trengte man naturligvis de geistlige, bedre kjent som kirkens representanter. Kirken var ansvarlig for den åndelige siden av samfunnet og det nærmeste man kommer en vitenskapelig institusjon. For å lede det politisk styret trengte samfunnet en monark (konge). Kongen og kirken var avhengig av hverandre og måtte stadig samarbeide. Utover dette var teoretisk sett førstestanden åpen for alle, men bestod i realiteten av menn fra høyere posisjoner og rike familier, med enkelte unntak.
Andrestanden (milites)
«De som kjemper» var betydningen av det latinske ordet milites som betegnet andrestanden. Omformulert hadde disse menneskene kontroll over militærmakten og var ansvarlig for beskyttelsen av samfunnet. Andrestanden utviklet seg med tiden til et arvelig aristokrati og ridderstand, altså landeiere og krigere. Disse hadde gjerne egne rettigheter og privilegier.
Tredjestanden (agricolae)
Tredjestanden omtales ofte som allmuen eller allmenheten og inkluderte omtrent alle utenom personene i første- og andrestanden. Det latinske ordet agricolae betyr «de som dyrker» og tredjestanden produserte det meste av mat, klær, redskaper og andre ressurser. Tredjestanden var dermed svært mangfoldig og inkluderte alle mulige yrker som handelsmenn, bønder, fattigfolk og etter hvert borgerstanden. I hovedsak betalte denne delen av befolkningen skatter og avgifter til andrestanden.
Oppløsningen av stendersamfunnet
En avsluttende tanke det er nødvendig å drøfte omhandler oppløsningen av stenderforsamfunnet. Dette skjer i første omgang som et resultat av revolusjonen i Frankrike hvor adelen mister rettigheter, eneveldet avvikles og tredjestanden blir den herskende gruppen. Sammen med napoleonskrigene fører dette til moderne ideologier som liberalisme og konservatisme. Liberalisme handler i utgangspunktet om individets rettigheter og begrensing av politisk makten, hvilket står i sterk kontrast med stendersamfunnet hvor de alle fleste er underlagt en politisk dominerende elite. Konservatisme referer i denne sammenhengen til bevaring av verdigrunnlaget ved utforming av nye reformer.
Samtidig påvirket den industrielle utviklingen på 1800-tallet de økonomiske forskjellene i befolkningen. Mange borgere og kapitaleiere begynte å tjene mer penger enn adelen, selv om de formelt tilhørte tredjestanden. Rikdom ble dermed viktigere enn fødsel. På landet ble jordbruket effektivisert og arbeidskraften flyttet til byene. Samtidig ble jord privatisert og gjort til en handelsvare, noe som brøt ned de gamle føydale båndene mellom adel og bonde.
Kort forklart utgjør argumentasjonen ovenfor noe av grunnlaget for stendersamfunnets oppløsning. Klassesamfunnet som overtar inndeler befolkningen etter økonomisk stilling og yrke i motsetning fødsel og sosial arv. Første-, andre- og tredjestanden blir dermed utviklet til borgerskap, middelklasse og arbeiderklasse.
Litteraturliste
Myhre, J. E. (2015, 25. november). Fra stand til klasse. https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1501-fra-stand-til-klasse.html
Tøllefsen, T. O. (2025, 24. februar). føydalisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/f%C3%B8ydalisme
Sandmo, E. (2015, 25. november). Standssamfunnets idealer. https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1204-standssamfunnets-idealer.html#:~:text=Standssamfunnets%20oppl%C3%B8sning.%20Etter%20hvert%20som%20borgerskapet%20vokste,av%20det%20norske%20samfunnet%20fra%20omkring%201840.
Kommentarer