Den engelske revolusjon
- 20. sep.
- 3 min lesing
Den engelske revolusjon eller «den ærerike revolusjon» handler om motsetninger mellom retninger innen kristendommen og maktbalansen mellom konge og parlamentet.
Forløpet
Siden reformasjonen på 1500-tallet hadde England vært splittet mellom ulike kristne trossamfunn. I løpet av 1550-tallet oppstod det en fremstilling av puritansk og katolsk kristendom som ekstreme politiske og religiøse styreformer. Dette skyldes i stor grad den engelske borgerkrigen hvor den puritanske riksforstander Oliver Cromwells styrte England med støtte fra hæren. Cromwells døde i 1658 og to år senere overtok Karl 2. tronen. Karl Konverterte til katolisismen rett før hans død i 1685 og tronen falt til broren Jakob 2.
Revolusjonen utløses
Den nye kongen var katolsk, men hadde to protestantiske døtre som tronarvinger. Det var derfor intet umiddelbart ønske om fjerning av kongen. Problemet for protestantene oppstod i 1688 når dronningen fødte sønnen Jakob Francis Edvard. I frykt for en ny periode med katolisisme hadde en allianse av aristokrater invitert den protestantiske kong Jakobs svigersønn Vilhelm av Oranien til å invadere England. Kong Jakob mente han egen svigersønn ikke ville invadere og var fullstendig handlingslammet når Vilhelm ankom England med 14 000 soldater. Samtidig skiftet flere av Jakobs støttespillere side. Uten stor politisk innflytelse og ingen muligheter for å mobilisere militæret rømte Jakob til Frankrike.
Parlamentet var usikre på hvordan dette skulle håndteres, men fastslo i 1689 at Jakob hadde abdisert og sagt fra seg tronen. Dette førte til kroningen av Vilhelm og Maria som likeverdige monarker, men hvorfor det trengtes to monarker når denne rollen vanligvis ble utført av èn? Vilhelm hadde politisk og militær makt, mens Maria var den legitime arvingen til tronen. Samtidig ønsket parlamentet en fordeling av makten, hvilket regentene måtte akseptere sammen med dokumentet Declaration of Right (1689) for å kunne overta tronen.

Declaration of Right (1689)
Parlamentet oppstod på 1200-tallet for å regulere forholdet mellom kongen og adelen. Med årenes løp hadde deres politiske makt vokst sammen med ønske om medbestemmelse. For å sikre dette måtte Vilhelm og Maria signere Declaration of Rights, som etter noen justeringer ble kalt The Bill of Rights. I bildet ovenfor ser man kroningen og dokumentet hvor parlamentets frihet og suverenitet blir fastslått. Omformulert ble England et konstitusjonelt monarki hvor hvor monarkens makt er begrenset av en grunnlov. Nedenfor er noen sitater fra The Bill of Rights (1689) som gir innblikk i disse revolusjonerende lovende.
Militærpolitikk
«That the raising or keeping a standing army within the kingdom in time of peace, unless it be with consent of Parliament, is against law» (English Bill of Rights, 1689).
Skattepolitikk
«That levying money for or to the use of the Crown by pretence of prerogative, without grant of Parliament, for longer time, or in other manner than the same is or shall be granted, is illegal» (English Bill of Rights, 1689).
Revolusjonen og opplysningstiden
Sett opp mot andre revolusjoner gjennom tidene var engelske relativt udramatisk og skånsom mot befolkningen. Man hadde med andre ord delt opp makten mellom flere instanser uten store uenigheter eller voldelige blodbad. I Norge kalles denne hendelsen for den engelske revolusjon eller den ærerike revolusjon, men blant engelskmennene er den kjent som The Glorious Revolution eller direkte oversatt: Den strålende revolusjonen. Grunnen til disse hyllende navnene kommer fra den fredelige overføringen av makten i landet. Skal man sette ytterligere betydning til ordet ære i den ærerike revolusjon, kan man tenke seg hvordan befolkningen så monarkenes aksept av The Bill of Rights som en verdig eller ærefull handling.
Med dette i bakhodet vokste regime frem som en naturlig utvikling bygget på tradisjon. England hadde med andre ord funnet sin samfunnsmessige løsning hvor man gradvis ønsket å forvare og forbedre styret etter behov. For eksempel vedtok parlamentet Act of Settlement (1701) som forhindret en katolsk arving til tronen etter økende aktivitet fra Jakob 2. tilhengere (jakobittene). Den engelske filosofien rundt styreform i opplysningstiden skiller seg derfor betraktelig fra den franske. For selv om de franske filosofene var inspirert av det engelske systemet, ville de forkaste hele styreformen sin og begynne med blanke ark. Britene anså seg som empiriske praktikere og mente de franske filosofiene var dumme teorier og fantasier.
Litteraturliste
Fuglestad, F. (2004). Fra svartedauden til Wienerkongressen : den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Lunga, P. S. (2025, 26. mars). Den engelske revolusjon. I Store norske leksikon. https://snl.no/Den_engelske_revolusjon
The English Bill of Rights. (1689). An Act Declaring the Rights and Liberties of the Subject and Settling the Succession of the Crown. Avalon Project, Yale Law School. https://avalon.law.yale.edu/17th_century/england.asp



Kommentarer