Forord
Denne artikkelen er basert på en eksamensoppgave innen korstogstematikk ved universitet i Sør-Øst Norge. Besvarelsen er gradert til høy måloppnåelse. Nederst ligger den fullstendige oppgaven med kildehenvisninger og litteraturliste, tilgjengelig for betalende medlemmer. Bildene brukt i denne oppgaven er ment som illustrative og er ikke nødvendigvis tidsriktig fremstilt.
Innledning
Korstogene kjennetegnes som en periode med militær ekspedisjon i Det hellige land (nåtidens Israel, Jordan, Libanon, Palestina og Syria) hvor spredning av religion og politikk var formålet. Fra det første korstoget i 1095 til tidlig nytid ble nærmest hele det europeiske kontinent påvirket gjennom forandringer i samfunn, politikk, økonomi, kultur, tradisjon og infrastruktur. Hvordan en slik omfattende utvikling kunne oppstå pirrer nysgjerrigheten blant dagens historikere og setter søkelys på pavens innflytelse under korstogstiden. Kirken hadde siden Romerike utviklet sitt styringsapparat og posisjon i Europa, men det var naturligvis fortsatt behov for overbevisning blant befolking og styringsmakter. Korstog var i første omgang ansett som en radikal retning innen det kristelige åndslivet og hadde behov for oppbakking dersom krigsmidlene skulle rettferdiggjøres. Budskapet om frelse, botsøvelse og status gjennom den kristne hær ble frontet av både paven og det katolske kirkesystemet. Dermed ble retningen et aktuelt alternativ til klosterlivet og pavens posisjon ble enda sterkere i det maktpolitiske miljøet.
Problemstilling
Den hellige krigføringen var i hovedsak rettet mot hedninger, motstandere og konkurrenter av kirken. I mange tilfeller var målet å beseire de muslimske herskerne gjennom militær overtakelse. Riddere fra flere steder i Europa reiste langveis for å delta i kampanjen. En av disse ekspedisjonene finner man i verket Danenes ferd til Jerusalem, hvor utsendinger fra Skandinavia reiser til Jerusalem på begynnelsen av 1190-tallet. Omformulert var reisefølget en del av det tredje korstog som utspilte seg omtrent 90 år før bevegelsens begynnelse. Derfor vil det være høyst relevant å vurdere følgende: Hvordan har Danenes ferd til Jerusalem påvirket korstogsbevegelsens innflytelse i Norge mellom 1150 til 1220?
Litteratur og fremgangsmaÌŠte
For å kunne redegjøre for innholdet i Danenes ferd til Jerusalem (Profectio) og hvordan dette verket har påvirket den norske korstogsbevegelsen, er det essensielt å bruke litteratur knyttet til pensum i korstogsemnet. Jeg vil primært bruke Danenes ferd til Jerusalem som utgangspunkt for tolkninger og refleksjoner, men underbygge med enkelte kilder fra kompendiet. For å skape et sterkere kildegrunnlag og argumentere for meninger og begrepsbruk vil nettbaserte kilder og enkelte bøker være nødvendig. Disse vil i tillegg bidra til å skape en helhetlig forståelse og svare på hva kildeskriftet handler om, hvilket budskap som kommer til syne og innflytelsen i Norge. For å avgrense oppgaven til tekstomfang tilsvarende angitt utformingstid og samtidig dekke det nødvendige fagstoffet, vil artikkelen begrenses til omtrent 4000 ord. Hovedvekten vil dreie rundt kildeskriftet Danenes ferd til Jerusalem sammen med tolkning og drøfting av budskap og innflytelse.
Hoveddelen
Hva er Danenes ferd til Jerusalem?
Danenes ferd til Jerusalem (Profectio Danorum in Hierosolymam) er som nevnt innledningsvis, et kildeskrift. Nøyaktig dato for denne teksten er uvisst, men flere antyder et sted mellom sent 1100-tallet til begynnelsen på 1200-tallet. Forfatteren er man heller ikke sikker på, men han antydes å være en mann fra Tønsberg. Utover dette åpner teksten med et hilsningsbrev som sier følgende: «Den ærverdige og elskede Herre K. hilses i uforbeholden lydighet av kannikbror X». Med andre ord bruker forfatteren benevnelsen X om seg selv og skriver til en annen person kalt K. Den danske forskeren Karen Skovgaard-Petersen tolker dette som en forkortelse for «i Kristus». Dette antyder at han var prest (kannik) og tilhørte premonstratenserordenen.10 En slik bakgrunn gir bedre forståelse av underliggende faktorer som påvirker verkets utforming og naturligvis hvordan historien og budskapet er vinklet.
I forhold til oppbygning består verket av 27 kapitler fordelt på tre hoveddeler. De to første kapitlene snakker om hvordan Jerusalem faller til muslimene i 1187 grunnet manglende gudstro i verden og troløshet blant borgerne i Jerusalem. Kapittel tre heter «Avskrift av Pavens brev til alle konger og fyrster på jorden om den nød kongeriket Jerusalem var i» og handler om nettopp det tittelen sier. Med andre ord er dette en oppfordring fra paven til statsmakter og innbyggere om å verve seg til kampen om den hellige by. I de neste tre kapitlene når nyheten om Jerusalem Kong Knud av Danmark som sammen med befolkningen blir dypt såret. Den veltalende Esbern, broren til erkebiskop Absalon holder en tale under julemøtet og minner om forfedrenes heltedåder. 15 stormenn verver seg som følge av talen, men kun 5 stykker holder ordet sitt og organiserer ekspedisjonen.
Gjennom kapitel 7 og 8 reiser de danske stormennene til Konghelle (dagens Båhuslen) hvor Ulv fra Lauvnes mottar dem med åpne armer. Sammen med 200 nordmenn setter de kursen mot Tønsberg, som kapittel 9 dreier seg om. De ankommer Nøtterøy hvor skipene blir overhalet og gjort klare for et lengre seilas. Gjennom kapittel 10 reiser de innom Sverre Sigurdsson, konge over Norge. Grunnen til dette besøket var for å forsikre kongen om deres lojalitet ovenfor tronen, noe som er forstårlig når man reiser med et stort antall bevæpnede menn. Sverre mottar dem med gleder og de blir behandlet godt. Kompaniet reiser så videre mot Seløyene hvor Ulv tar en beslutning om en svipptur innom Bergen før reisen til Det hellige land. Kapittel 11 begynner med å omtale drikking som grusomt, hvilket leder til ugjerninger verre enn hedenskap. Danskene faller i fristelse og det bryter ut et voldsomt slagsmål, noe som fører til bøter for gjestene. De trekker seg derfor tilbake til Florvåg utenfor Bergen og blir liggende der mens Ulv venter på Kong Sverre. Dette skjer i løpet av kapittel 12 som fortsetter med at Sverre vil inspisere båtene. I nattens ly seiler han ut mot danskene som ikke skjønner at det er kongen som kommer i mørket. De roper skjellsord og oppfører seg tåpelig, men Sverre beholder en kontrollert indre ro og forsoner seg med Sven etter sin ankomst. Videre frem til kapittel 17 skjer det en rekke ting, men det mest påfallende er hvordan danskene reiser til Det hellige land uten Ulv, mens Sven venter tålmodig på han.