SPØK-modellen – Hvordan analysere historiske hendelser og samfunn?

S.P.Ø.K. er en analytisk modell innen historiefaget som står for sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold. Modellen brukes til å analysere historiske hendelser og samfunnsutvikling. Enten man skal arbeide med en oppgave eller problemstilling er det utviklingen av forholdene som utgjør en god historisk analyse sammen med skildring av hvordan forholdene er i andre land, nasjoner, steder og befolkning. Skal du med andre ord arbeide med et historisk tema kan spørsmålene nedenfor være til god hjelp.

SPØK-modellen, av Karl Magnus Eriksen. ©2025 Eriksen medietjenester.

Sosiale forhold

• Er samfunnet delt inn i grupper eller klasser?

• Hvordan lever mennesker sammen?

• Har befolkningen ulike rettigheter og plikter?

• Hvilke kjønnsroller operer samfunnet med?

Politiske forhold

• Hvem har makten? – Husk, det finnes ulike maktformer!

• Hvordan er samfunnet organisert? – Tenk styreform!

• Hvordan er den politiske makten fordelt?

• Hvem kan fordele goder, plikter og rettigheter?

• Hvem vedtar lover og regler?

• Er det flere instanser eller personer med makt? – forskjellen mellom disse?

• Hvor stor innflytelse har ulike samfunnsgrupper?

• Hvordan politisk innflytelse delt mellom samfunnsgruppene?

• Hvordan er frihet fordelt mellom samfunnsgruppene?

• Hvordan er konfliktnivået med andre samfunn?

• Er det noen interne konflikter i samfunnet eller landet?

Økonomiske forhold

• Hvordan får man tak i mat?

• Hvilke naturressurser er tilgjengelig og hvordan blir disse utnyttet?

• Hvilke ting blir produsert?

• Hvordan skaffer samfunnet seg inntekt?

• Hvordan skaffer man seg mat?

• Hvordan er penger og ressurser fordelt?

• Hvor og hvordan drives handel?

• Hvilke transportmidler er tilgjengelig?

• Hvordan er samarbeid med andre land?

• Hvilke varer importeres og eksporteres?

Kulturelle forhold

• Hvilke religioner, livssyn og tradisjoner preger samfunnet?

• Hvilke verdier og idealer står sentralt?

• Hvordan oppfattes skillet mellom rett og galt?

• Hvordan påvirker tradisjoner og høytider hverdagslivet?

• Hvilken type utdanning tilbys, og hvem har tilgang til den?

• Hvilken rolle spiller familie, kjønn og generasjonsroller i kulturen?

• Hvilket språk eller hvilke språk brukes i samfunnet, og hvilken status har de?

• Hvilke former for kunst og andre kulturelle uttrykk har stor betydning?

• Er samfunnet kulturelt mangfoldig, eller dominerer én kultur?

• Finnes det spenninger eller konflikter mellom ulike kulturelle grupper?

• Hvilken betydning har media og populærkultur?

  
  

Andre modeller i samme gate

Noen ganger utvides modellen til SPØKT, hvor bokstaven T står for teknologi. Andre velger å inkludere naturlige forhold og kaller modellen PØNSKT.

Teknologiske forhold

• Hvilken teknologi benyttes til transport (vei, skinner, sjø, luft)?

• Hvem har tilgang til teknologi, og finnes det digitale forskjeller i samfunnet?

• Hvilken rolle spiller teknologi i hverdagslivet?

• Hvilke former for våpen og militær teknologi finnes?

• Hvilket teknologisk nivå har samfunnet innen industri og produksjon?

Naturlige forhold

• Hvor i verden ligger området?

• Hvilke naturressurser er tilgjengelige i området?

• Hvordan former landskapet bosetning, næringsliv og levesett?

• Hvordan påvirker klima og værforhold?

• Er det noen naturkatastrofer, og hvordan påvirker de samfunnet?

• Hvilken betydning har tilgang til vann, jord og energiressurser?

• Finnes det miljøproblemer knyttet til naturforholdene?

• Hvordan påvirker naturen samfunnets sikkerhet og beredskap?

Hvordan anvender man dette i praksis?

For å illustrere hvordan disse modellene fungerer bruker vi den franske revolusjonen som utgangspunkt. Målet er å finne ut hvilke forhold som var grunnlaget til revolusjonens oppstandelse.

Sosiale forhold

Befolkningen var delt inn i et sosialt hierarki hvor 97% av bestod av tredjestanden, en lavt rangert gruppe med bønder, fiskere og handelsmenn m.f.

Politiske forhold

Kong Ludvig XVI av Frankrike hadde vært dårlig til å bygge politiske allianser innad i landet. Adelen (andrestanden) ønsket mer politisk innflytelse og borgerskapet (tredjestanden) ville ha politisk representasjon.

Økonomiske forhold

Den franske kronen hadde stor økonomisk gjeld etter deltakelse i sjuårskrigen og støtte til amerikanerne under uavhengighetskrigen.

Kulturelle forhold

Adelen hadde gjennom middelalderen hatt særegne privilegier som folk flest hadde aksepterte tidligere.

Teknologiske forhold

Boktrykkerkunsten hadde etablert seg godt over Europa innen 1700-tallet, hvilket medførte en plattform og medium for opplysningsfilosofene. Omformulert gjorde dette teknologiske fremskrittet at allmennheten kunne påvirkes gjennom filosofiske bøker og verk.

Naturlige forhold

Et vulkanutbrudd på Island skapte dårlige forhold for å gro avlinger i Frankrike, noe som førte til hungersnød og misnøye blant befolkningen.

Sammensatt

Forholdene i PØNSKT (SPØK) modellen er ikke separert, men fungerer om hverandre. En komplett analyse vil derfor ikke dele inn hvert enkelt forhold, men vurdere de som en helhetlig utvikling. For eksempel kan man sammenfatte oppstandelsen til den franske revolusjonen slik:

Den franske revolusjonen ble utløst av en kombinasjon av sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle, teknologiske og naturlige forhold. Samfunnet var preget av et tydelig sosialt hierarki der rundt 97 % av befolkningen tilhørte tredjestanden, bestående av blant annet bønder, fiskere og handelsmenn som hadde lav sosial status og liten politisk innflytelse. Kong Ludvig XVI hadde mislyktes i å bygge stabile allianser innad i landet. Samtidig ønsket adelen større politisk makt og borgerskapet i tredjestanden krevde representasjon og medbestemmelse. Økonomisk var staten sterkt svekket etter omfattende gjeld fra deltakelse i sjuårskrigen og støtte til amerikanerne under uavhengighetskrigen. Selv om kronen var fattig hadde den generelle befolkningen bedre råd og nye sosiale klasser som borgerskapet oppstod. Dermed ble adelens særskilte privilegier ansett mer urettferdige.

Samtidig som de sosiale forskjellene ble mindre og den økonomiske krisen større, hadde aske-skyer fra et vulkanutbrudd på Island skapt dårlige forhold for avlinger og matproduksjon. Dette resulterte i hungersnød og forsterket misnøyen blant befolkningen. Sammen med boktrykkerkunsten og opplysningsfilosofenes utgivelser ble tredjestanden mer organisert, både ideologisk, filosofisk og politisk. Den økonomiske krisen utløste innkalling av stendeforsamlingen hvor Kong Ludvig XVI verken hadde støtte eller evne til å styre den følgende utviklingen.

Disse faktorene representert gjennom PØNSKT (SPØK) modellen utgjør forutsetningene for oppstandelsen av den franske revolusjon.

Litteraturliste

Zakariassen, E. S. (2021, 23. februar). Analyse i historiefaget. Analyse i historiefaget - Historie (PB) - NDLA