Hva er epikk?

Det finnes flere ulike oppfatninger av hva som er og kjennetegner sjangeren epikk (episk litteratur). Den tyske litteraturhistorikeren Wolfgang Kayser mener at epikk er knyttet til «den episke ursituasjonen» hvor en person beretter for èn eller flere tilhørere noe som har skjedd. Dette prinsippet betyr at nærmest alle mennesker opplever epikk i løpet av sitt liv. For eksempel når man treffer en kamerat i skolegården som snakker om hva han gjorde i helgen, eller hvis bestemor forteller livshistorien sin. Med dette i bakhodet begrenser ikke Kayser sitt begrep hvilken situasjon eller lengde fortellingen må være.

Fra et annet perspektiv finner man den norske litteraturprofessoren Francis Bulls tanker. Han mente at all prosalitteratur, altså tekster skrevet i vanlig språk uten fast rytme eller rim, tilhørte epikken. Denne definisjonen regnes ofte for å være for bred siden den inkluderer omtrent alle mulige tekster som ikke er lyriske. Mange mener at skjønnlitteratur og sakprosa bærer for store forskjeller i utforming og skrivestil til at man kan inkludere dem under samme begrep. På trass av dette kan man lære noe fra Bull. Hans oppfatning vitner om at sakprosatekster inneholder trekk vi forbinder med den episke litteraturen. For eksempel vil en historiker som gjenforteller fortiden være like mye historieforteller som en romanforfatter, men forskjellen mellom fiktiv og realitet regnes gjerne som avgrensende for sjangeren.

Relasjonen til epos

Ser man etikk fra et historisk perspektiv stammer det fra det greske epikos og betyr «det som tilhører eposet». Av denne grunn brukes ofte etikk, epos og episk dikting om hverandre.

Under antikkens tid (800–480 fvt.) hadde man ingen tekst som tilsvarer dagens roman, men uttrykksmåtene foregikk gjerne via dikt. For å kategorisere diktene oppfant grekerne ulike kriterier. Den kjente filosofen Platon hadde tre kategorier kalt enkel beretning (dithyramben), etterligning (mimesis) og en blandet variant av disse to. Kombinasjonen av beretning og etterligning tilhørte eposet og kjennetegnes ved en forteller som beretter for publikum og samtidig inkluderer dialoger mellom ulike personer. Filosofen Aristoteles videreutviklet forståelsen av epos til etterligning av «mennesker som handler». Han skiller dog epos fra dramatikk ved at epikeren forteller, mens dramatikeren lar personer spiller ut roller og handling på scenen. Et eksempel på epos fra antikken er verkene Odysseen og Iliaden, begge skrevet av Homer.

Så hva er egentlig epikk?

Den vanligste avgrensningen av begrepet er fortellende skjønnlitterære tekster. Dette er oppdiktede (fiktive) tekster som formidler en historie som ofte inkluderer handling, personer og et miljø. Det viktigste kjennetegnet er at de forteller noe, i motsetning til for eksempel dikt som ofte uttrykker følelser. Omformulert omfatter dagens epikk sjangere som legender, noveller, eventyr, fabler, sagn, myter, krim, fantasy, romanser og romaner. Dette er bare noen av sjangrene, og det finnes naturligvis flere underkategorier. For eksempel finner man ulike romantyper som kunstnerromanen Fiskerjenten (1868), eller dannelsesromanen Synnøve Solbakken (1857), begge skrevet av Bjørnstjerne Bjørnsson.

OpenAI. (2025). Illustrasjon av kjennetegn på epikk [Digital image]. OpenAI. Etterbehandlet i Photoshop av Karl Magnus Eriksen. © 2025 Eriksen Medietjenester. Alle rettigheter reservert.

Det digitale tidsløps utvikling av epikk

I takt med fremveksten av nye fortellende medier har epikk fått et større slektstre. Sjangeren regnes ikke lengre som kun dikt i bundet form, men har utviklet seg til å omfatte andre tekster og flere multimodale medier, hvilket kombinerer elementer som bilder, lyd, grafikk og tekst. Spørsmålet blir om epikken dekker nåtidens tv-serier, filmer og videospill? Digitaliseringen utfordrer nemlig sjangerens lineære egenart, altså de typiske kjennetegnene for hva som inkluderes og hvordan epikk utspiller seg. Eksempel på dette er den tilfeldige rekkefølgen man kan oppleve i fortellingen til et såkalt open world-spill som The Witcher 3: Wild Hunt (2015). Her deltar spilleren aktivt i narrativet gjennom dialogvalg og ulike fremgangsmåter, noe som igjen kan føre til forskjellige utfall og opplevelser. Et mer skriftlig eksempel finner vi hos Frode Grytten i Vente på fuglen (2017), en samling som består av om lag 200 Twitter-noveller.

Hvorvidt digitaliseringen kan sies å etablere seg innenfor epikk, gjenstår ennå å fastslå. Dersom man følger Kaysers begrepsbruk, vil mange av de multimodale fortellingene kunne inkluderes, men spørsmålet er om dette blir for vidtgående. I hvilken grad kan slike uttrykk fortsatt regnes som litteratur, og hvordan bør man forholde seg til denne fremveksten?

Litteraturliste

Christensen. E. (2025, 19. februar). Iliadens far driver gjøn med historikerne: Hemmeligheten om Homer. https://historienet.no/kultur/kulturpersonligheter/homer

Pedersen, F. H. (2025, 24. februar). epikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/epikk

Hamm, C., Sejersted, J. M., Tjønneland, E., Vassenden, E., Gullestad, A. M., Hamm, Christine, Sejersted, Jørgen Magnus, Tjønneland, Eivind, Vassenden, Eirik, & Gullestad, Anders M. (2018). Dei litterære sjangrane : ei innføring. Samlaget.

Wolfgang Kayser. (2024, 26. november). I Store norske leksikon. https://snl.no/Wolfgang_Kayser