Introduksjon til opphavsrett, bildebruk og kildekritikk
- 11. apr.
- 10 min lesing
Kildekritikk, opphavsrett og kritisk tenkning er sentrale deler av læreplanen og rammeverket for grunnleggende ferdigheter. Tradisjonelt er det innenfor norskfaget og samfunnsfag man snakker om kilder, henvisning og gjenbruk av informasjon. De siste 20 årene har det teknologiske inntoget og tilgang på digitale kilder gjort bevissthet rundt opphavsrett enda viktigere. Hvilke bilder kan du publisere på instagram? Kan man tjene penger på bilder? Er produkter og verk vernet for alltid? Hvordan sjekker man kilden sin? Hva er opphavsrett og åndsverk?
Åndsverkloven
For å kunne forstå begrepet opphavsrett er det først nødvendig å sette seg inn i begrepet åndsverk. Et åndsverk er et menneskeskapt produkt innenfor litteratur, vitenskap eller kunst. Innenfor norsk lov finner man åndsverkloven som sikrer rettighetene til skaperen av produktet. Disse rettighetene er hva vi kaller opphavsrettigheter og beskytter skaperen av produktet mot tyveri, misbruk eller annen utnyttelse. Hvis du for eksempel skriver et essay kan ikke læreren din publisere det uten ditt samtykke. Dette samtykket kan både være skriftlig og muntlig, men en skriftlig avtale vil alltid være tryggere for begge parter.
Opphavsmann/kvinne - Skaperen av verket.
Rettighetshaver - Person eller organisasjon som har rettighetene til et verk. Ofte er rettighetshaver den samme som opphavsmann.
I følge åndsverksloven § 43 kan utgitte verk brukes i undervisning og offentlig fremføring, med unntak av filmverk, sceneverk, kringkasting og konsertvirksomhet. I tillegg er det egne regler for organisasjoner som tjener penger på undervisningen. Disse kan for eksempel ikke legge ut eller strømme innehold (musikk, filmklipp, tekst) uten godkjennelse fra opphaveren. I forhold til offentlige bilder, malerier og skulpturer sier åndsverksloven følgende: «Eksemplar av offentliggjort kunstverk og av offentliggjort fotografisk verk kan vises offentlig i forbindelse med undervisning» (Åndsverkloven, 2025, §28). Les hele åndsverksloven her.
Vernetid
Opphavsretten beskytter skaperen, men varer den for alltid? Opphaveren har rettighetene til verket sitt hele livet med mindre han/hun viderefører de til noen andre. I Norge og EØS-land varer vanligvis opphavsretten 70 år etter opphaverens død, men andre land har kortere vernetid. Hvis verket publiseres uten opphaver varer fortsatt opphavsretten i 70 år fra publiseringsdatoen. I forhold til bilder er vernetiden enten 15 år etter fotografens dødsår eller 50 år etter bildet ble skapt. Det er alltid den lengste vernetiden av disse to som gjelder. Hvis fotografen Morten Krogvold tar bilde av en båt i 2025 og dør innen 2050, er bilde fortsatt vernet til 2075. Når vernetiden er over blir verket tilgjengelig for allmenheten og kan fritt brukes. Med andre ord blir verket «public domain» eller åpent for «fri bruk».
Kommersielt og redaksjonelt materiale
Når man snakker om bruk av materiale og verk er det stor forskjell på kommersiell og redaksjonell anvendelse. Kommersiell bruk betyr at hensikten bak bruken av innholdet er å tjene penger. Hvis du for eksempel selger et bilde på Shutterstock brukes bildet kommersielt. Redaksjonell bruk henger sammen med ordet redaksjon hvor en fast person eller gruppe bearbeider materiale til offentlig utgivelse gjennom aviser, tidsskrift, nettsteder og magasiner. Det er ofte strengere regler rundt kommersiell bruk.
Kommersielt - Reklame, markedsføring, salg eller profitt.
Redaksjonelt - Ytring som er publisert under redaktørens ledelse og kontroll.
Creative Commons og bilderettigheter
På internett finner man massevis av bilder, grafikk og videomateriale som det kan være fristende å kopiere inn på egen Facebook, nettside, blogg eller Instagram. Republisering av bilder og annet fotografisk materiale er ikke lov uten opphaverens samtykke. Det finnes imidlertid mange nettsider med bilder tilgjengelig for fri bruk. Dette betyr at bildet kan brukes og republiseres under visse vilkår. Disse vilkårene følger stort sett en Creative Commons (CC) oversikt som forklarer hvordan materialet kan brukes.
Paragraf 104 av åndsverksloven omhandler rettigheter knyttet til bilder av andre personer. Her kommer det frem at bilder som inneholder en person ikke kan vises offentlig eller gjengis uten samtykke fra personen på bilde. Det finnes dog flere unntak fra denne regelen. For eksempel hvis personen er mindre viktig enn hovedinnholdet, bildet er nyhetsverdig og av allmen interesse, eller personen er avbildet i en forsamling. Med andre ord kan bilder av 17. mai tog eller skolegårder publiseres så lenge motivet er forsamlingen og ikke enkeltpersoner. Bildene nedenfor viser situasjoner hvor man ikke trenger å innhente tillatelse fra de avbildede.
Bildene nedenfor krever tillatelse fra personene som er avbildet. Tillatelse kan innhentes muntlig, men i kommersielle og redaksjonelle sammenhenger er det beste en skriftlig avtale. Dersom bildene skal publiserer for første gang må man fortsatt ha en godkjennelse fra opphavspersonen. Dette utrykker åndsverskloven ved «Til verkets første offentliggjøring kreves samtykke fra alle opphaverne, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd» (Åndsverkloven, 2025, §8).
Det du kanskje ikke tenker over er hvem andre enn deg som har rettigheter på bildene dine. Forskjellige sosiale medium og plattformer får nemlig rettigheter på dine bilder og videoer gjennom en lisens du godtar. Dette står ofte med liten skift under brukervilkår når du oppretter konto hos en leverandør. I de aller fleste tilfeller forblir opphavsretten hos deg, men plattformen får rettigheter til bruke dine bilder eller videoer etter egne intensjoner. Hvilke rettigheter du gir bort varierer i forhold til plattform.
Plattformer | Du eier innholdet og opphavsretten? | Videre lisensiering mulig? | Kan brukes i reklame og markedsføring? | Offentlig visning mulig? |
Ja | Ja | Ja (Meta- tjenester) | Ja | |
Ja | Ja | Ja (Meta-tjenester) | Ja | |
Snapchat | Ja | Ja | Ja (ved Our Story eller lignende) | Ja (hvis offentlig delt) |
BeReal | Ja | Nei | Nei | Ja (ved deling til Discovery) |
X (Twitter) | Ja | Ja | Ja | Ja |
Flickr | Ja | Nei (avhenger av CC-lisens) | Nei (med mindre du velger det) | Ja (hvis du tillater det) |
Den internasjonale organisasjonen som tilbyr merkingen av gjenbrukbart materiale heter Creative Commons og arbeider aktivt for åpen deling av materiale på verdensbasis. Skal du finne bilder eller grafikk har både Creative Commons og mange andre organisasjoner åpne bildedatabaser. Nedenfor finner du noen populære alternativer. Husk å sjekke ut hvilke rettigheter som gjelder for materialet du bruker.
Plagiat og parafrasering
Når man snakker om oppgaveskriving i skolen er plagiat og parafrasering noe man konstant prøver å unngå. Plagiat er når man helt eller delvis kopierer andres åndsverk og fremstiller det som sitt eget. Parafrasering ligner på plagiat, men bærer preg av omformulering med egne ord hvor man ikke viser til opphavspersonen. Både plagiat og parafrasering kan være i strid med åndsverksloven og derfor straffbart. I videregående skole merker man antagelig ikke store utbredte konsekvenser ved plagiat og parafrasering, men det kan føre til nedsatt ordenskarakter, annullering av besvarelsen, tap av vurderingsgrunnlag og dermed ingen standpunktkarakter i faget. Dette avhenger naturligvis av type vurdering og hvordan læreren behandler fusk. Innen høyere utdanning kan plagiat føre til utestengelse fra alle læresteder i Norge på minst ett år. Så hvordan unngår du dette? Det beste er å lese flere kilder, notere ned stikkord og lage deg egne tanker og formuleringer. I tillegg må du alltid kildeføre materialet som er brukt som inspirasjon. God kildeføring hjelper ikke bare for å unngå fusk, men gir også leseren et bedre inntrykk av teksten din. Omformulert er artikler og oppgaver med god kildeføring mer troverdige. Hvis du trenger å bruke akkurat hva noen andre har skrevet kan dette gjøres gjennom sitering. Her finner du en kort guide på hvordan man kildefører og siterer. For en fullstendig guide er kildekompasset en fin portal.
Kildekritikk
En grunnleggende del av læreplanen handler om kritisk tenkning og hvordan man vurderer troverdigheten til både verket og skaperen. Den yngre generasjonen leser stadig nyheter gjennom sosiale medier og plattformer som i utgangspunktet ikke driver med journalistikk og fagstoff. Selv om skoleverket stadig presser på med nødvendigheten av kritisk perspektiv, ser man utfordringer blant ungdom. De aller fleste greier å skille troverdigheten mellom en meme og en nyhetssak, eller hvilke e-poster og linker man skal unngå. Problemet oppstår i andre kontekster, ofte forbundet med personlige forhold, skult reklame, algoritmer og ekkokamre. Lege og forfatter Kaveh Rashidi snakket i april 2025 om problematikken rundt "fri fødsel" og farene ved å føde uten helsepersonell. Han mener debatten har blitt helt absurd gjennom påvirkning fra uegnede kilder og ukritisk tilnærming:
«Men uansett hvor mange jordmødre, fødeavdelinger og ressurser vi setter inn, er det et annet, voksende problem som må anerkjennes og bekjempes: en fremvekst av en kultur der subjektive følelser trumfer objektiv kunnskap. Der erfaringer fra Youtube og Instagram er viktigere enn studier fra forskere og fagfolk» (Rashidi, 2025).
Dette illustrerer mye av problematikken som flyter i dagens samfunn hvor influensere, kjendiser og offentlige personer har større innvirkning på ungdom enn vitenskapelige studier og fagfolk. Mye av bakteppet for dette ligger antageligvis i hvilke plattformer de forskjellige gruppene befinner seg på og i hvilken kontekst man møter informasjonen. Unge mennesker bruker i gjennomsnitt mobilen flere timer om dagen og mange sitter mye på sosiale medier hvor man finner influensere og youtubere. Disse møter man med andre ord i underholdningsrelaterte sammenhenger, hvilket trigger interessen til mange. Forskning og vitenskap finner man gjerne i andre medium som tidsskrift, nyhetsartikler eller egne nettsider for forskning som mangler underholdningsverdi annet interessen for fagstoffet i seg selv. Samme med avansert terminologi og fagspråk opplever mange slike tekster som tungleste og lite motiverende. Dette henger selvfølgelig sammen med et større bilde av hvordan samfunnet har utviklet seg de siste 20 årene, men bringer opp en interessant inngangsvinkel til hvorfor unge lar seg påvirke av sosiale medier.
Wikipedia og sosiale plattformer
Den første opplæringen innen kildekritikk handler ofte om troverdigheten til ulike nettsider. De fleste lærer at Wikipedia er en usikker kilde, men hvorfor? Mye av grunnlaget som troverdigheten vurderes på handler om forfatteren eller opphavspersonen. Wikipedia tilbyr fri tilgang for alle som ønsker å lage en artikkel, så lenge de holder seg innenfor visse retningslinjer. Med andre ord kan hvem som helst opprette en artikkel uten å være egnet eller belært innenfor fagfeltet. Dette kan spesielt være et problem rundt politiske temaer eller situasjoner hvor skribenten ønsker å påvirke leseren i en bestemt retning. Andre problemer rundt denne plattformen er mangelen på et faglig fellesskap eller forum som kan stille spørsmål ved informasjonen før den blir publisert. Det er med andre ord ingen som dobbeltsjekker at alle Wikipedia-artiklene stemmer før de blir publisert eller forandret.
Når vitenskapelige tidsskrift, nyheter eller bøker skal publiseres gjennomgår fagfellesskapet, forlaget eller redaktøren kildegrunnlaget. Kildegrunnlaget er alle bøker, artikler, nyheter, blader, nettsider og annen litteratur som forfatteren har brukt og teksten bygger på. I åpne leksikon som Wikipedia er det ikke alltid noen som sjekker disse kildene og dermed vet man heller ikke kvaliteten på litteraturen teksten bygger på. For eksempel kan noen skrive en veldig fin og objektiv artikkel om fordeler ved minusgrader på soverommet, men bruke Varmekabler.no sammen med et reklameblad fra Princess som kilder.
Hvordan være kildekritisk?
Nå begynner du kanskje å forstå utfordringene som preger oppfatninger og forståelse av ulik samfunnsproblematikk. Dermed er spørsmålet hvordan man kan beskytte seg mot uvitenhet og misoppfatning. Her finnes det mange tips, men her finner du en ganske oversiktlig og konkret sjekkliste:
Hvem er avsender?
Hvem har skrevet teksten eller er ansvarlig for publiseringen?
Er denne personen eller organisasjonen godt etablert?
Hva er intensjonen til personen eller organisasjonen?
Passer bakgrunnen til personen/organisasjonen med fagstoffet?
Hva er poenget med publiseringen?
Skal teksten informere leseren?
Prøver teksten selge eller anbefale et produkt eller tjeneste?
Prøver teksten underholde deg?
Hvordan ser formidlingen ut?
Er det tydelig hvem som er skribenten eller den ansvarlige personen?
Finnes det noen kontaktinformasjon for forfatteren eller organisasjonen?
Er sjangeren passende med budskapet/informasjonen?
Inneholder teksten mange skrivefeil eller dårlig tegnsetning?
Har teksten en god struktur og sammenheng?
Hvilken utforming har formidlingen, og er den passende? (font, farger, størrelser, bilder, elementer)
Er kildegrunnlaget holdbart?
Henvises det til kilder?
Fungerer alle lenkene som er oppført i kildelisten?
Finnes alle bøker/artikler/tekster oppført i kildelisten?
Har flere kilder skrevet/sagt det samme?
En troverdig tekst vil for eksempel være denne SNL artikkelen om sola. Her er forfatteren og den ansvarlige Oddbjørn Engvold. Han har relevant bakgrunn som astronom, jobber ved universitet i Oslo og har tidligere skrevet flere verk om solfysikk. Dette legger grunnlaget for en troverdig avsender. Store Norske Leksikon er eid av flere universiteter og faktasjekker artiklene sine før de publiseres. Dette gjør de blant annet gjennom en redaksjon og flere fagansvarlige som overser arbeidet innenfor deres felt. Poenget med disse artiklene er å informere kort og konsist uten subjektive (personlige) meninger og vinklinger. Leseren står med andre ord mest mulig fritt til å danne sine egne tolkninger. Informasjonen er med andre ord objektiv fremstilt gjennom en artikkel (fagartikkel), hvilket passer til hensikten med informasjonen. Hadde man f. eks. skrevet den samme informasjonen som en roman ville troverdigheten blitt svekket. Artikkelen inneholder ingen grammatiske feil og har god struktur. Kildene for artikkelen om sola er ikke opplyst for den enkelte leser, men siden SNL er en annenhåndskilde har informasjonen blitt godkjent gjennom validitet og ekspertise blant fagfolkene. Dette betyr at forskningen som utgjør grunnlaget for artikkelen er testet så mange ganger med samme resultat at man regner det for sant. Mer om hvordan SNL fører og redegjør for kildebruk finner du her.
Opphavsrett og kildekritikk innenfor KI
Kunstig intelligens (KI) eller Artificial intelligence (AI) har siden begynnelsen på 2020 blitt stadig mer anvendt blant norske forbrukere og mange foretrekker denne måten å finne informasjon på. Dessverre er forståelsen rundt hvordan KI fungerer lite utbredt og mange leser informasjonen ukritisk eller er simpelthen fornøyd med et raskt svar. Hovedproblemet med KI er hvordan språkmodellen setter sammen informasjon fra en rekke nettsider og kilder uten å oppgi hvor informasjonen kommer fra. Det er nesten som å lese en tekst uten litteraturliste og henvisninger. Flere chatboter har i nyere tid kommet med mulighet for å se hvor informasjonen er hentet fra, men dette fungerer fortsatt ikke helt optimalt. Chatbotene omformulerer stadig informasjonen og bruker synonymer eller andre ord som kan gi feil inntrykk for leseren. Blant de kunstig intellegensene som har denne kildefunksjonen finner man Gemini, Perplexity og ChatGPT i noen tilfeller.
Hvordan kunstig intelligens fungerer i dybden kan være vanskelig å forstå, men vi kan trekke noen enkle tråder. KI i form av chatboter er tekstgeneratorer eller språkmodeller som bruker avansert maskinlæring til finne nye sammensetninger av informasjon. Den matcher med andre ord sammen tekst/informasjon som passer med hverandre basert på tidligere forespørsler. Med andre ord er ikke KI et tenkende vesen og skjønner ikke selv hva den har skrevet og informert deg om annet enn at informasjonen passer sammen. Dermed er den heller ikke i stand til å vurdere kildegrunnlaget annet enn informasjonen vi mennesker har skrevet om de ulike kildene og kriteriene for gode kilder.
Spørsmål?
Har du spørsmål eller kommentarer som innebærer opphavsrett og kildekritikk? Kommenter gjerne nedenfor eller send oss en e-post her :)
Litteraturliste
Comments