top of page

Korstogenes forhold til kongemakten i Norge

Dette er en revidert eksamensbesvarelse, opprinnelig skrevet av Jenin Klawy ved Universitet i Sør-Øst Norge. Den komplette oppgaven med tilhørende kilder og litteratur er tilgjengelig for abonnerende medlemmer og ligger vedlagt nederst i artikkelen.


Innledning

Crucesignati var navnet på de som skulle vie seg til det væpnet pilgrimsferden til Jerusalem. Talen til pave Urban i november 1095 i Clermont Frankrike skjøt fart i de militære ekspedisjonene til ‘’det hellige land’’. Bevegelsen blir stor og flere ekspedisjoner til blant annet Jerusalem blir gjennomført. Fra normenes side så var det kong Sigurd Jorsalfare som ‘’den første europeiske kongen’’som ble med i ferden til Jerusalem. Med hans deltagelse så har korstogsløftene tilbrakt med hjem. Dette har påvirket dannelsen av den norske kirke og også kongenes tankegang. I denne eksamensbesvarelsen så skal jeg se på kongedømmets forhold til korstogsbevegelsen fra og med Kong Håkon IV Håkonsson til og med starten av 1300-tallet.


Kilder

I denne teksten er det blitt brukt bøker, artikler, leksikon og saga. Dette er en periode i Historien som man har lite kilder å gå på. Dette gjelder ikke bare i Norge, men generelt i korstogstudie. Mangelen på kilder fører til at man må være kritisk til det som blir fremstilt. Blant annet er det brukt Håkon Håkonsson i denne besvarelsen for å vise en beretning fra tiden. Sagaer er kjent for å bli lagd med formålet å hedre blant annet konger, derfor kan det automatisk vise en subjektiv side av en handling og derfor ikke gi et større bilde av en situasjon eller en hendelse. Dette vil dermed ikke si at kilden ikke er brukbar. For til tross for den ensidige fremstillingen den kan ha, så viser den oss hvordan menneskene da tenkte. Som for eksempel hva det var som ble ansett på som ærefult.


Håkon IV Håkonsson tid

Perioden fra starten til midten av 1200-tallet så var det Håkon IV Håkonsson tid. Store Norske Leksikon definerer konge perioden hans som slutten på borgerkrigstiden. Kong Håkon ble konge på en periode med ikke så mange rivaler å forholde seg til. Spesielt etter døden på hans største rival innenlands nemlig svigerfaren Skule Bårdssons som døde i 1240 så hadde han i mye større grad fri tøyler til å fokusere utenlands når riket var stabil. Historikeren Figenschow påpeker den gode relasjonen Kong Håkon hadde med den norske kirke. ‘’Kirka var på dette tidspunktet trolig kongens mest ressurssterke innenlandske opponent’’skriver Figenschow. Grunnen til den sterke relasjonen er blant annet arbeidet Håkon gjorde for å bekjempe hedningene. Hedningene fra den russiske bystaten Novgorod kom nærmere og nærmere mot de nordlige norske grensene. Om krig 1250 bestemte Kong Håkon å bygge en kirke i Tromsø. Dette ble sett på som en nødvendigheter for å legitimere og markere sitt maktområde fra hedningene som skulle komme. I Håkon Håkonssons saga oversatt av Finn Hødnebø fra 1979 blir det nevnt at kong Håkon bygget en kirke i Tromsø og at Håkon ‘’…kristnes hele kirkesoknet.’’. Det blir også beskrevet at bjarmer som var hedninger, ble kristnet og fikk Malangen fjorden . De hadde flyktet fra taterne i øst. I tillegg står det kirken i Tromsø så lot han ‘’…bygge en kirke på Guløy* nord for Bergen…’’ og en til i Ofoten. På denne måten så styrket Kong Håkon kirkemakta og relasjonen med kirken, og på den andre siden så forsvarte han i større grad det norske territoriet oppe i nord.

Vil du lese mer?

Abonner på undervisningen.no for å fortsette å lese dette eksklusive innlegget.

Siste innlegg

Se alle
bottom of page