top of page

Menneskerettighetene utformet under den franske revolusjon (1789)

  • for 5 døgn siden
  • 3 min lesing

De første menneskerettighetene ble skrevet under den amerikanske revolusjon, men var tiltenkt de amerikanske koloniene. Franskmennene tok likevel inspirasjon fra dette og utformet Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter, som ble vedtatt 26. august av den nylig formede nasjonalforsamlingen. I motsetning til de amerikanske menneskerettighetene hadde den franske en universell utforming og dermed et slags misjonsbudskap.


Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter 1789
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter, skrevet i 1789 under den franske revolusjonen. Dette er en av de første rettslige anerkjennelsene av grunnleggende rettigheter. CC0 1.0

Artikkel 1

Mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter. Sosiale forskjeller kan bare begrunnes i hensynet til det felles beste.


Artikkel 2

Enhver politisk sammenslutnings mål er å bevare menneskets naturlige og umistelige rettigheter. Disse rettighetene er frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykkelse.


Artikkel 3

All suverenitet har sitt utspring i nasjonen. Ingen organisasjon eller enkeltperson kan utøve myndighet som ikke uttrykkelig stammer fra den.


Artikkel 4

Frihet består i å kunne gjøre alt som ikke skader andre; slik har utøvelsen av hvert menneskes naturlige rettigheter ingen grenser andre enn de som sikrer de andre samfunnsmedlemmene de samme rettighetenes utøvelse. Disse grensene kan kun fastsettes ved lov.


Artikkel 5

Loven har kun rett til å forby handlinger som er skadelige for samfunnet. Det som ikke er forbudt ved lov, kan ikke hindres, og ingen kan tvinges til å gjøre det loven ikke påbyr.


Artikkel 6

Loven er uttrykk for den allmenne vilje. Alle borgere har rett til å delta i utformingen av loven, personlig eller gjennom sine representanter. Den må være den samme for alle, enten den beskytter eller straffer. Alle borgere er like for loven og kan etter evne bli valgt til enhver offentlig stilling, uten annen forskjell enn den som skyldes deres dyder og talenter.


Artikkel 7

Ingen kan anklages, arresteres eller holdes fengslet uten i de tilfeller loven har fastsatt, og i samsvar med den prosedyre den har foreskrevet. De som utsteder, utfører eller får utført vilkårlige ordrer, skal straffes. Men enhver borger som blir innkalt eller pågrepet i henhold til loven, må straks adlyde; motstand gjør ham skyldig.


Artikkel 8

Loven må kun fastsette straffer som er strengt og åpenbart nødvendige; ingen må straffes annet enn i kraft av en lov som er vedtatt og kunngjort før lovbruddet ble begått, og anvendt i henhold til rettsreglene.


Artikkel 9

Ettersom enhver antas å være uskyldig til skyld er fastslått, må enhver unødig strenghet som ikke er nødvendig for å sikre den mistenkte, forhindres ved lov.


Artikkel 10

Ingen må forfølges på grunn av sine meninger, heller ikke religiøse, så lenge deres uttrykk ikke forstyrrer den lovlige orden.


Artikkel 11

Fri utveksling av tanker og meninger er en av menneskets mest dyrebare rettigheter. Enhver borger kan derfor fritt tale, skrive og publisere, med det forbehold at han må svare for misbruk av denne friheten i de tilfeller loven bestemmer.


Artikkel 12

For å sikre menneskets og borgerens rettigheter er en offentlig makt nødvendig. Denne makten er derfor opprettet til fordel for alle, og ikke for særinteressene til dem den er betrodd.


Artikkel 13

For å opprettholde den offentlige makt og dekke forvaltningsutgifter, er en felles skatt nødvendig. Den skal fordeles likt mellom borgerne etter deres betalingsevne.


Artikkel 14

Alle borgere har rett til selv, eller gjennom sine representanter, å fastslå behovet for skatt, å samtykke fritt til den, å føre tilsyn med dens bruk, og å bestemme dens størrelse, grunnlag, innkreving og varighet.


Artikkel 15

Samfunnet har rett til å kreve at enhver offentlig tjenestemann gir regnskap for sin forvaltning.


Artikkel 16

Et samfunn der rettighetene ikke er garantert, eller der maktfordeling ikke er fastsatt, har ingen grunnlov.


Artikkel 17

Ettersom eiendomsretten er ukrenkelig og hellig, kan ingen fratas den med mindre en lovlig fastslått offentlig nødvendighet krever det åpenbart, og rettferdig og forhåndsfastsatt erstatning er gitt.


Litteraturliste:

Elysee. (2022, 14. desember). The Declaration of the Rights of Man and of the Citizen. https://www.elysee.fr/en/french-presidency/the-declaration-of-the-rights-of-man-and-of-the-citizen


Kommentarer


bottom of page