Retorikkens fem faser, enkelt forklart

7. sep.
3 min lesing

Oppdatert: 9. sep.

Retorikkens kunst er å overtale andre mennesker, men hvordan skaper man en god tale? Ifølge antikkens tenkere bestod talerens arbeidsprosess av fem faser, som omtales ved de latinske navnene inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio. I dag foregår nok ikke utformingen av en tale nøyaktig etter disse fasene, men de definerer fortsatt hvilke «problemer» man må løse for å skape en god tale.

De fem retoriske arbeidsfaser — Layout inspirert av Freepick.com. Ikoner hentet fra flaticon.com. Designet av Karl Magnus Eriksen. Alle rettigheter reservert. © 2025 Eriksen Medietjenester.

Inventio (idéinnsamling)

Fasen inventio handler om å finne innhold og momenter som talen skal bestå av. Dette kan sammenlignes med å bygge hus. Inventio er grunnmuren på huset og må stables av solide elementer som underbygger reisverket, altså budskapet ditt. Derfor bør solide argumenter inkluderes og andre utelates.

Se for deg at fotballtrener Andreas Hagen skal motivere spillerne sine under en viktig kamp. Laget ligger under med to mål og stemningen er laber. Skal Andreas finne gode argumenter må han først spørre seg selv: hvilket moment skal vektlegges? Hvis det fortsatt er en hel omgang igjen, velger Andreas å fokusere på håp. Han minner spillerne på at to mål ikke er uoverkommelig, og at de allerede har vist gode øyeblikk i kampen. Er det derimot bare fem minutter igjen, skjønner Andreas at seier er lite realistisk. Derfor bytter han moment og legger vekt på innsats og lagånd. Han argumenter for å kjempe til siste slutt, slik at de kan være stolte av innsatsen, uansett resultat.

Topos

Innenfor antikkens inventio teorier finner man topos, det greske ordet for sted. Disse stedene er ikke fysiske, men metaforiske steder hvor man finner innholdsmomenter. Tar man igjen utgangspunkt i fotball-scenarioet ville såkalte «steder» vært tidligere erfaringer til laget, trenerens autoritet eller verdier som lagånd og stolthet. Topos er omformulert metaforiske hyller man kan hente argumenter og momenter fra.

Dispositio (struktur)

Denne delen handler om å sortere innholdet i en bestemt rekkefølge. Tilbake til hus-metaforen så handler dette om å finne ut hvor steinene i grunnmuren skal ligge. Det er mange muligheter, men noen passer bedre enn andre. For å forstå dette bedre kan man tenke seg følgende scenario: Du liker å game gjennom hele natten og blir ganske trøtt dagen etter. En dame kommer bort til deg og forteller om hvordan faste rutiner kan føre til bedre læring, humør og energi. Til slutt nevner hun sitt yrke som fastlege og somnolog (spesialist innen søvnmedisin). Her ville det kanskje vært mer overbevisende om hun hadde nevnt yrke sitt i begynnelsen av samtalen.

Elocutio (stil)

Elocutio handler om hvilke ord man bruker for å beskrive momenter og innholdet i talen. Her gjelder det å tenke gjennom aptum (høvlighet) og hva som passer med budskapet ditt. Lager man f.eks. reklame for fysiske skolebøker kan ordene innholdsrikt lesestoff fungere bedre enn blytungt lesestoff. Hvis man heller skriver en artikkel som kritiserer bruken av fysiske skolebøker til fordel for digitale, vil blytungt lesestoff kunne underbygge saken man fremmer.

Memoria (hukommelse)

Den fjerde fasen handler både om hukommelse og kroppsspråk. Retorikerne mente at en taler ikke kan sitte med hodet bøyd over manuset sitt, men må møte publikum med blikket. Øyne, ansikt, hender og kropp må brukes for å formidle følelser og understreke momenter. Derfor er det essensielt å kunne talen utenat.

Actio (framføring)

Siste fase av arbeidsprosessen er actio, selve fremføringen av talen. I denne fasen må taleren bestemme seg for hvordan han skal bruke stemmen og kroppsspråket for å fremheve momenter i talen og skape reaksjon blant publikum. For eksempel vil en rolig balansert og dyp stemme fremstå selvsikker, kontra en tynn stemme som snakker fort. Likevel bør man unngå monoton og flat stemme, men heller legge trykk og følelser på viktige momenter for å skape variasjon og fremstå engasjert.

Når det gjelder kroppsspråk, kan en god holdning være avgjørende. Ved å stå rett i ryggen fremstår man trygg, mens korslagte bein eller armer kan virke usikkert. Andre grep som styrker inntrykket er faste håndtrykk, tydelige håndbevegelser og klær som passer anledningen.