Kairos & Aptum

Til forskjell fra etos, patos og logos, er ikke kairos og aptum appellformer, men retoriske begreper som omhandler tid, kontekst, form og stil.

Kairos (timing)

Det greske ordet kairos betyr det «rette øyeblikket» og handler om riktig timing. Det betyr at taleren (avsender) må kunne tilpasse formuleringene sine opp mot situasjon og tid. For å forklare dette kan Kong Haralds tale etter 22. juli være et godt utgangspunkt. Etter bombeangrepet på regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya var nasjonen i sjokk. Harald taler dagen etter hendelsene (23. juli kl 18:30) hvor stemningen fortsatt er tilspisset og samfunnet rystet.

Hans Majestet Kongens tale etter tragediene i Oslo og på Utøya (Foto: NRK)

Det at kongen velger å tale så tidlig etter tragedien er et klart eksempel på kairos. Ordene får ekstra kraft fordi de uttales i en situasjon der folket har et sterkt behov for trøst, trygghet og samling. I talen uttrykker han sorg og medfølelse, men fremhever samtidig håp og fellesskap. Budskapet er ikke for tidlig og ikke for sent, men plassert akkurat der det treffer mest, altså i overgangen fra sjokk til nasjonal samling.

Kairos handler dermed ikke bare om tidspunktet i seg selv, men samtidig om tilpasningen av innhold og tone. Kong Harald unngår detaljer og politiske kommentarer, og velger i stedet en varm og inkluderende stemme. Han gir rom for følelser, viser vei fremover og understreker de norske verdiene.

Aptum (høvelighet)

Under den greske antikken skulle gjerne talen være aptum, som betyr passende, sømmelig eller høvelig. Dette henger sammen med flere av retorikkens arbeidsfaser, men spesielt elocutio hvor man tilpasser talens stil. Det betyr at talen må justeres etter kultur, språk, stil og ikke minst hvilket publikum man ønsker å overbevise. Eksempelvis er språket til presten under en begravelse noe helt annet enn språket i russepresidentens velkomsttale.

Indre aptum

En tale må tilpasses publikum, men kanskje enda viktigere må de ulike delene av talen passe med hverandre. Dette kalles indre aptum eller indre høvelighet og handler om hvordan innhold, komposisjon, stil og framføring passer med hverandre. For eksempel vil en tale med dårlig indre aptum begynne med akademisk pent språk og avslutte med slang:

«Det er en udiskutabel nødvendighet at kollektivtransporten, særlig skoleskyssen, følger en pålitelig rytme som samsvarer med elevenes behov for struktur og forutsigbarhet; ellers risikerer man både svekket læringsmiljø og redusert tillit til ordningen. Men helt ærlig, bussen dukker jo opp når den selv vil, så vi ender opp stående der i regnet som noen randoms, og det er skikkelig ræva opplegg ass».

Ytre aptum

Ytre aptum eller ekstern høvelighet ligner mer på scenarioet med presten og russepresidenten. Her må språket i talen tilpasses etter avsender, mottaker, sak og omstendeligheter. For eksempel vil en avsender i ungdomsmiljøet snakke på en måte som eldre mennesker finner lite høvelig. Eller en psykiater som driver skjønnhetsklinikk på siden opptrer lite høvelig med hensyn til forventninger av stillingen.

I 2024 kom filmen Spermageddon. Denne hadde Pixar-lignende animasjoner og fremstod som en barnefilem, men innholdet var av seksuell karakter. Filmen fikk utbredt kritikk og mange krevde en heving av aldersgrensen fra medietilsynet. Dette illustrerer hvordan språket må passe med mottakeren, spesielt når barn er involvert. Ser man på saken setter den tydlige rammer for hvordan man kan formulere seg. For eksempel vil presten bruke helt andre ord og utrykk i et bryllup, kontra en begravelse. Talen i bryllupet bærer kanskje små spøker og en hyggelig tone, mens i begravelsen legges språket og formen om til en velmodig og alvorlig karakter.

Omstendeligheter er et bredt begrep, men kan avgrenses til tre kategorier. Disse er fysiske, sosiale og kulturelle omstendeligheter. Forestill deg hvordan en fotballtrener roper til laget sitt på banen. Det samme volumet ville vært lite høvelig i klasserommet og dermed påvirker de fysiske omstendighetene språket. I forhold til sosiale omstendeligheter er det stor forskjell mellom språket man bruker med venner og hvordan man snakker under et jobbintervju. Kulturelle omstendigheter er i stor grad bundet til religion og trossetning. Eksempelvis hvordan man formulerer seg forskjellig fra en julemiddag og en bønnestund.

Litteraturliste

Bakken, J. (2020). Retorikk i skolen (3.utg.). Universitetsforlaget.

Det norske kongehus. (2011, 23. juli). Kong Haralds tale: Hans Majestet Kongens tale etter tragediene i Oslo og på Utøya, i samsending på NRK og TV2 den 23. juli klokken 18:30. https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=92852&sek=26939

Treimo, V. (2025, 24. februar). "Spermageddon" skaper debatt: For drøyt for 12-åringer?. https://www.filmweb.no/filmnytt/spermageddon-aldersgrense-debatt