Innledning
Pigen paa Anatomikammeret ble skrevet av Henrik Wergeland, og publisert i 1836. Diktet er utformet i romantikkens tid, en tid som idealiserte en friere diktning enn tidligere, med fokus på blant annet følelser, fantasi, natur og lengsel. Ved å analysere dette diktet og plassere det i en litteraturhistorisk sammenheng, skal vi titte på hvor godt dette diktet samsvarer med det typiske for tiden det ble skrevet i. Fremgangsmåten blir derfor å først se på den litterærhistoriske bakgrunnen for verket, dermed analysere det med tilsvarende og passende analyseverktøy. Deretter se på funksjonen til de funnene i teksten oppimot dens historiske bakgrunn, og avslutningsvis oppsummere de funnene som er gjort og svare på om diktet samsvarer med tiden.

Litteraturhistorisk bakgrunn
Henrik Wergeland ble født i 1808 og døde i 1845. (Sejersted, 2021). Et relativt kort liv, men rett inn i perioden vi kaller romantikken. Som person, var han visst en kranglete fyr, som levde et røft og uryddig liv som ofte satte han i vanskelige situasjoner, da også mens han studerte (Andersen, 2020, s. 181). Han hadde mange og sterke forelskelser siden tidlig ungdom, som muligens påvirket hans omfavnende produksjon av verk, helt frem til hans død etter alvorlig sykdom. Videre i analysen, vil det kommenteres om hans sterke følelsesliv kan ha påvirket diktningen hans, da det kan komme frem. Diktene hans skulle i alle fall få en god plass i romantikkens diktning. I denne perioden ble nettopp dette en erkjennelsesform, da den romantiske naturfilosofien gir et markant skille med den tidligere rasjonalismen. Romantisk erkjennelse ga innsikt i uendelig mangfold og sammenheng, natur og ånd er ett.
Romantikken var en periode mellom 1800-1850 årene, et begrep brukt i de fleste europeiske land, og brukes om både et stilhistorisk trekk og som en periodebetegnelse. Generelt sett, er kanskje det viktigste trekket ved denne perioden det å bryte med tanken om å slavisk følge regler og normer for å holde på plass det estetiske (Andersen, 2020, s. 164). Den nye tanken om originalitet ville gi en viktig konsekvens, nemlig at det ble skapt en ny form for selvbevissthet. Det å være «seg selv», ufiltrert. Denne nye tanken ville gi fokus på motstanden av gruppeinteresser, som en politisk tanke, ja selv mot det demokratiske. Det at vi er individer, kan trekkes som en tråd fra 1700-tallets opplysningsideer. Det gjaldt nå å definere mennesket og individet på nytt.