Hva er norrøn litteratur?
- 5. sep.
- 10 min lesing
Norrøn litteratur er dikt og fortellinger på norrønt, skrevet i Norge og Island fra begynnelsen av vikingtiden til svartedauden ankomst i Norden. Selv om Norge og Island var geografisk og nasjonalt adskilt benyttet begge landene seg av samme språk og mytologi. Bakteppe for dette ligger i landnåmstiden (870 - 930) hvor mange nordmenn flyttet til Island grunnet konfliktene innad i gamlelandet og søken etter nye muligheter.
Når man analyserer norrøn litteratur, er det vanlig å dele perioden inn i tre epoker. Den første har ingen anslått årstall for begynnelsen, men varer omtrent til 1100-tallet og preges av poetisk litteratur. Dette er med andre ord en periode hvor fortellinger om vikinger, guder og høvdinger formidles muntlig. Den andre epoken snur fokuset over på prosalitteratur og varer fra 1100- til 1300-tallet. Under disse århundrene etablerte kristendommen seg i Norden. Munker og andre med presteutdanning innførte en helt ny skriftkultur hvor muntlige fortellinger ble skrevet ned ved bruk av det latinske alfabetet. Det siste tidsrommet omfatter senmiddelalderen og varer fra slutten av 1300- til 1500-tallet. Denne epoken markerer utfasingen av norrøn litteratur og den tradisjonelle norrøne diktningen. Spesielt ser man færre kilder etter svartedaudens inntog i 1349 hvor det omkom store deler av samfunnets skrivende elite.
Skalden, en forvalter av legender
Noen tenker kanskje at skalden var en fattig musiker som tjente noen slanter på sang og trall i bygdens kro, men dette er alt annet en riktig. Slekt, ære og ettermæle var viktige verdier for vikingene og siden dette ble overlevert muntlig var det helt nødvendig med noe man enkelt kunne memorere. Her kommer skalden inn som nærmest en profesjonell idrettsutøver og skaper rim, rytme og et minneverdig ettermæle for stormennene. Av denne grunnen ble skaldene ettertraktet og omtales gjerne som velstående handelsreisende.
Tar man for eksempel utgangspunkt Gunnlaug Ormstunge framføre han hyllingsdikt (en dråpa) for flere konger og stormenn. Blant annet besøkte han Adalråd Jatgeirson i England, Sigtrygg Silkeskjegg i Irland og Sigurd Lodvesson jarl på Orknøyene (Skottland). Foran hver av disse presenterte han en dråpa og ble belønnet med ting som skarlagenskappe, gullring og sølvutsmykket øks. Med andre ord var skaldens posisjon høytstående og ved enkelte tilfeller diplomatisk. Det finnes en historie om Guttorm Sindre som fremførte hyllingsdikt for både Harald Hårfagre og Halvdan Svarte. I bytte lovet begge å oppfylle et ønske. Når Halvdan Svarte senere brente gården til Eirik Blodøks, ble mobiliserte Harald Hårfagre hæren og gikk mot Halvdan Svarte. Guttorm ba dem begge innfri løftet sitt og partene forliket seg. Dette er et eksempel på hvordan en skald forhindret en blodig krig og dermed en pekepinn på skaldens rolle og posisjon under den norrøne tiden.
Kategorisering
Innenfor norrøn litteratur finner man tre underkategorier kalt skaldekvad, eddadikt og sagalitteratur. Den sistnevnte deles gjerne inn i flere underkategorier.
Skaldekvad
Skaldekvad, kvad eller skaldedikting er norrøn diktning skrevet av skalder, slik som Gunnlaug Ormstunge. Disse var ofte tilknyttet et hoff og en høvding eller stormann. Disse diktene har sitt særpreg i at forfatteren vanligvis er kjent, samtidig som de er komplekse i form og struktur. Denne avanserte skrivemåten har bidratt til å bevare den historiske verdien siden verkene sjeldent kan forandres uten å ødelegge strukturen og rimmønsteret. Skaldekvad deles ofte inn i såkalte Heti og Kjenning, hvilket begge krever utbredt kompetanse for å utforme. Likevel påstår sagaene at mange slike ble skapt og introdusert på stedet. Dette vitner om et annet bilde enn den barbariske vikingen. Tvert i mot fremstår skalden som en sivilisert person med utbredt forståelse av den estetiske kultur.
Heiti
Ordet Heiti betyr navn eller betegnelse og var enkle omskrivninger av hverdagslige ord. For eksempel brukte man Velfaren, den enøyde eller den høye i stedet for Odin. Denne formen gjør dermed språket høytidelig og variert, men uttrykket forbli fortsatt det samme som den uformelle og nøkterne tale.
Kjenning
Kjenning bruker en mer avanserte metaforer som består av flere ledd. For eksempel kalte man et skip for hvalens vei-farer eller sjøens hest, mens et sverd kunne beskrives som sår ild. Mange kjenner ble derfor svært innviklede og neste som gåter. Det krevde derfor mye trening for å utforme og forstå disse diktene.
Eddadikt
Når man snakker om eddadikt er det den eldre edda man refererer til. Dette er en diktsamling uten navngitt forfatter og består av ti gudedikt og tretten heltedikt. Gudediktene omhandler skapelsesfortellinger, myter og norrøne guder som Odin, Tor og Loke. Heltediktene bygger i stor grad på germanske sagn med opphav i folkevandringstiden (375-550) hvor store menneskegrupper forflyttet seg grunnet konflikten mellom Romerriket og de germanske folkestammene. I motsetning til gudediktene handler derfor heltediktene om mennesker som kjemper for ære kjærlighet og hevn.
Voluspå
Gudediktet Voluspå handler om verdens skapelse og undergang. Selve navnet «Voluspå» betyr volvens spådom. Under vikingtiden var volve en kvinne med evner innen spådom og magi. Hun kunne spå og forme skjebnen til enkeltpersoner og samfunnet gjennom magiske ritualer. Med dette i bakhodet er det naturlig at siste halvdel av diktene beskriver vikingenes skjebne og undergang i detalj. Her fortelles det hvordan Fenrisulven slippes løs, menneskenes moral ødelegges, gudene dør, solen slukner og jorden synker ned i havet. Deretter blir alt mørkt før en ny verden oppstår. Diktet består av 66 strofer og regnes som en god kilde til norrøn mytologi og verdenssynet under vikingtiden.
Håvamål
Navnet Håvamål kan oversettes til «den høyes tale» eller Odins tale. Diktet består av 164 strofer og inneholder livsregler, visdomsord og små fortellinger. Disse rådene er ikke alltid moralsk riktige, men fokuserer på smarte valg. Allerede i første strofe oppfordrer Odin til å være på vakt mot fiender og uvenner:
Øyne du skal bruke
før du går inn,
i kott og på kroker,
i kott og i kroker.
For det er uvist å vite
hvor uvenner sitter
foran din fot.
I tillegg poengterer Håvamål hvordan omdømme og ettermæle har stor betydning, slik denne artikkelen nevnte innledningsvis. I strofe 76 og 77 forteller verket hvordan dyr, eiendeler og slektninger forsvinner, men ryktet ditt aldri dør. Her representeres verdisynet i vikingtiden hvor ære tjener som overordnet verdi. Det er med andre ord bedre å leve et kort liv med heder og ære, enn et langt liv uten. Denne prioriteringen av rykte og omdømme fungerer som drivkraft i norrøn litteratur hvor både konger og stormenn handler i lys av ønsket om å vinne ære og angsten for å tape den. Slik kan Håvamål leses som en nøkkel til å forstå motivasjon og handlingsvalg i tekster fra vikingtid og middelalder.
Sigurdkvadene
Sigurdkvadene forteller om helten Sigurd Fåvnesbane, som vokser opp med overmenneskelig styrke, dreper dragen Fåvne og tar skatten hans. Han møter valkyrjen Brynhild, men kjærligheten deres ender i svik og tragedie. Videre følger diktene konfliktene mellom Sigurd, Brynhild, Gudrun og Atle, som ender i hevn, drap og undergang for hele slekten. Sigurdkvadene regnes som heltedikt fordi de skildrer menneskelige helter som kjemper for ære og skjebne. Samtidig viser fortellingene de klassiske helteidealene: mot, styrke, kjærlighet, lojalitet og den uunngåelige tragedien som følger med.
Sagalitteraturen
Sagalitteraturen er kanskje den mest fremtredende formen for norrøn litteratur og har en rekke underkategorier. I denne artikkelen er disse avgrenset til fire forskjellige med utgangspunkt i tidsperiode, geografisk opprinnelse, handling, motiv og tema. Typiske kjennetegn for sagalitteraturen er autoral og objektiv forfatter som ikke pynter på historien, men holder den saklig og handlingsorientert. Fortellingen tar ofte utgangspunkt i familien og slekten til forskjellige personer. Diskursen utspiller seg gjennom lange drøftinger av tidsrommet med tidvis innslag av dialog. I tillegg kommer de klassiske motivene som ære, stolthet, lojalitet, manndom, konflikt, hevn og skjebne. I flere fortellinger oppstår det samt drømmer som senere går i oppfyllelse. Utover dette skildrer den nøkterne sagastilen usedvanlig lite av enkelte hendelser og bærer preg av underdrivelse (lilotles). Siden sagaene er fortellinger fra en tid med norrøn mytologi og senere nedskrevet av mennesker med kristen religion, bærer de ofte elementer fra begge trossetninger.
Kongesagaer
Kongesagaene forteller naturligvis om livsforløpet til ulike konger opp gjennom tiden. De handler først og fremst om norske konger, men det finnes og et fåtall om danske konger. De fleste ble nedskrevet på Island og i Norge av navngitte forfattere som Karl Jonsson, Sturla Tordarson og Snorre Sturlason. Samtidig finnes det et utvalg sagaer uten oppførte forfattere. Mest omtalt er Heimskringla, bedre kjent som Snorres Kongesagaer. Dette verket består av 17 sagaer og omtaler konger fra slutten av 800-tallet frem til 1177. Omtrent en tredjedel av verket handler om Olav den hellige som kristnet Norge. I tillegg trekker verket frem Halvdan Svarte, Harald Hårfagre, Magnus den gode, Harald Hardråde og flere andre.
Islendingesagaer
Til forskjell fra kongesagaene omhandler ikke islendingsagaene konger i Norge, men mektige slekter og hendelser på Island. Av den grunn kalles disse ofte ættesagaer (slektssager) og vitner om hendelser fra begynnelsen på landnåmstiden til omtrent 1030. Totalt finnes det omtrent 40 islendingsagaer. Njålssagaen er blant de mest berømte og skildrer overgangen mellom den norrøne troen til kristendommen. Andre markante verk er Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, Sagaen om Egil Skallagrimsson og Sagaen om Ramnkjell Frøysgode.
Fornaldarsagaer
Det finnes en rekke mindre kjente islandssagaer som handler om perioden før tilflytningen fra Norge. Betegnelsen «fornaldarsagaer» refererer til norrøne ordet forn ǫld som betyr gamle tider, altså fortellinger fra gammel tid. Til forskjell fra de andre kategoriene bærer disse preg av en mer mytologisk tilnærming. Mange av historiene forteller om vikingferder, ukjente land i Ishavet og kamp mot troll og drager. Innen 1300-tallet får de nordiske riddersagaene større påvirkning på fornaldarsagaene, hvilket ender i fantasifulle overdrivelser og urealistiske fortellinger. Når enkelte av sagaene i tillegg låner og henter materiale av hverandre svekker dette troverdigheten og gjør verkene lite relevante for litteratur og studier av fortiden. Likevel kan de være underholdene lesestoff med noe aktualitet. Volsungesaga og Hervors saga er blant de mer kjente fornaldarsagaene og stammer fra gamle skaldekvad.
Riddersagaer
Mange forbinder norsk middelalder med vikinger, blodhevn, plyndring og norrøn mytologi, hvilket blir introdusert gjennom kongesagaene. Derfor blir mange overasket siden det faktisk finnes flere riddersagaer enn kongesagaer. I motsetning til mye annen sagalitteratur fremmer riddersagaene den høviske oppførsel som enkelt forklart betyr gode manerer, moral og ridderlig følsomhet. Folk flest hadde liten interesse i dette og anså fortellingene som bløte og lite mandige. Mange regnet i tillegg verkene som uoriginale siden de var oversatt. Dette svekket populariteten og riddersagaene sirkulerte primært i overklassens kretser. Likevel ble rundt 30 stykker oversatt til norrønt, inkludert fortellingene om ridderne av det runde bord. For eksempel ble Chrestien de Troyes sine tekster oversatt til norrønt. Blant disse finner man Parcevalssaga som omhandler ridderen Parceval. Denne fortellingen kommer i flere utgaver, men felles står elementer som ridderdåder, prøvelser, kjærlighet, lykkelig slutt og dynamiske karakterer som utvikler seg gjennom historien. Andre kjente karakterer innen denne sjangeren er Lancelot eller Tristan og Isolde.
Hedenskap og kristendom
Fra et litteraturhistorisk perspektiv oppstår det utfordringer og nærmest et dilemma rundt den kristen religiøse formidlingen mange av sagaene har. Denne innflytelsen oppstår siden verkene er skrevet av forfattere som tjente den katolske kirkens sak. Altså de trodde ikke bare på kristendommen, men var proklamerte troslæren aktivt, også gjennom sagaene. Hvor mye ble de opprinnelige kildene sensurert og tilpasset? Forstod de geistlige forfatterne virkelighetsoppfatningen og synspunktet som hadde preget Norden 200 år tidligere? Disse spørsmålene finnes det ingen måte å besvare, men verkene er fortsatt blant de beste kilder man besitter fra disse århundrer.
Uten å trekke inn for mange historier kan man definere en rekke forskjeller mellom kristendommen og den norrøne mytologien basert på den norrøne litteraturen. Nordisk tro var knyttet til jordbrukssamfunnet og bondeslekten. I motsetning til kristendommen var samfunnet polyteistisk og trodde på flere guder som Odin, Tor, Frøy, Frøya, Balder, Frigg, Njord, Idunn, Heimdal og flere andre. Der hvor kristendommen hadde kirker, dyrket man norrøne gudene utendørs. I likhet med prestens lederskap var den norrøne kulten ledet av goden, en person med politisk eller religiøs innflytelse, men på ingen måter ansatt i et overordnet trossamfunn. Personer med magiske evner ble gjerne kalt volver eller seidmenn (trollmenn), men var ikke dermed religiøse ledere. Ofringer eller blot, som det gjerne kalles, blir flere ganger omtalt i sagaene. Det vanligste var å ofre hest eller gris, men noen forteller også om menneskeofringer. Disse er dog ansett som overdrevne eller urealistiske av flere religionshistorikere.
Hvorfor ble det kristendom?
Når man diskuterer hvordan kristendommen etablerte seg i Norden trekkes det primært frem tre forskjellige årsaker. Den første mener at norrøn religion allerede var i oppløsning når kristendommen etablerte seg, men dette er lite trolig. En annen teori handler om hvordan samfunnet og trossetningen utvikler seg til èn gud naturlig tar over for de andre og blir skikkelsen alle forholder seg til. Denne teorien kan kritiseres enda mer enn forrige, spesielt fra et historisk perspektiv. For eksempel bestod den gresk polyteistiske mytologien i rundt tusen år før den skiftet til romersk, hvilket var meget lik. Derfor er det lite sannsynlig at èn gud seirer over alle andre. Den siste årsaken tar utgangspunkt i vikingenes utenlandsferder, blant annet til Miklagard og Det hellige land. Her ville de naturlig nok vært eksponert for kristendommen og introdusert til hvordan kirken som organisasjon var utformet. Antageligvis forenklet dette etaleringen i Norden, siden mange allerede kjente til religionen, hierarkiet og organisasjonsformen. Dermed var antagelig ikke kristendommen like fremmed som mange av sagaene gir inntrykk av.
Nasjon, identitet og samfunn
Litteraturen fra norrøn tid har i ettertiden spilt en viktig rolle under den politiske selvstendighetsprosessen i Norge og Island. Vikingtiden står igjen som en storhetstid i landet og har blitt en hjørnestein i oppbygningen av nasjonal identitet. Perioden har definert nordmenns storhet og hentet frem et særpreg ulikt andre nasjoner. Under debatten om løsrivelse fra Sverige i 1900 besluttet stortinget å trykke 70 000 eksemplarer av Snorres Kongesaga som skulle selges rimelig. Dette bidro til skapelsen av identitetsfølelse og forklarer delvis hvordan enkelte verk som Heimskringla er mer kjent enn f.eks. skaldekvadet Geisli eller sagaen om Tristram og Isolde. Ser man på dagens utfoldelse av norrøn litteratur, mytologi og vikingtid er det ingen grenser. For eksempel gjennom filmer som Thor (2011), spill som Assassin’s Creed Valhalla (2020), under Midgardsblot musikkfestival, i Lofotr Vikingmuseum, Vikingskipshuset (Oslo) eller Midgard vikingsenter i Horten. Utover dette finner man stadig vikingelementer i ulik reklame, sport og nasjonal merkevarebygging.
Litteraturliste
Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie (2.utg.). Universitetsforlaget.
Engan, O., Tørdal, R. M., Federl, M. (2018, 22. mars). Islandske ættesagaer. NDLA. https://ndla.no/nb/r/norsk-sf-vg2/islandske-attesagaer/68bdadfbad
Fornaldarsagaer. (2024, 26. november). I Store norske leksikon. https://snl.no/fornaldarsagaer
Honoré, S., Ivarson, B. Ø. & Ådnøy, Å. (2023, 27. mars). Norrøn litteratur og middelalderen. https://www.solvberget.no/artikler/litteraturen-i-middelalderen
Magerøy, H. (2025, 18. juni). Njåls saga. I Store norske leksikon. https://snl.no/Nj%C3%A5ls_saga
Nordbø, B. (2024, 26. november). Heimskringla. I Store norske leksikon. https://snl.no/Heimskringla
Næss, E. M. (2025, 21. februar). volve. I Store norske leksikon. https://snl.no/volve
Redaksjonen i Store norske leksikon. (2025, 18. juni). norrøn litteratur. I Store norske leksikon. https://snl.no/norr%C3%B8n_litteratur
Orning, H. J. (2023, 29. november). Riddersagaene – middelalderens kiosklitteratur. https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0918-riddersagaene-middelalderens-kiosklitteratur.html
Kommentarer