top of page

Hvordan notere strategisk?

Timen begynner, PowerPointen kommer på skjermen og læreren prater i vei. Du begynner selv å notere alt som står på presentasjonen og lærerens stemme ender som støy i bakhodet hvor du snapper opp et og annet ord. Noen ganger minster du fokuset på presentasjonen og hører hva læreren sier, men rekker ikke notere det ned. Du blir usikker på om du hørte riktig og hva du egentlig burde skrive ned. Slik er det for mange, men frykt ikke! I denne artikkelen deler jeg mine beste tips for bedre notater fra studiehverdagen.


Hvordan notere?
Illustrasjonsbilde av student som noterer fra timen.

Skal notatene dine fungere må du forstå at dette ikke bare er nedskriving av informasjon man gjør under timen. Det er derimot en arbeidsprosess som krever full innsats fra før økten begynner til etter den er ferdig.


Før undervisningen


Generelle prinsipper

Lengre ned finner du ulike former for hvordan notater kan settes opp, men det finnes noen generelle prinsipper. Disse danner grunnlaget for konkrete og oversiktlige knagger man kan henge fagstoffet på.


  • Bruk overskrifter og underoverskrifter

  • Ha tydelig struktur med punktlister, nummerering og avsnitt.

  • Bruk farger eller utheving rundt viktige poenger.

  • Skriv kort og konsist


Spør etter presentasjonen

Spør læreren om å legge ut PowerPointen på forhånd eller etter timen. Blir presentasjonen utdelt slipper du å fokusere like mye på hva som står på lysbildene og kan heller rette oppmerksomheten mot hva læreren sier. Dersom PowerPointen blir lagt ut i forkant har du mulighet til å notere på lysbildene, dersom det er å foretrekke.


De fleste lærere snakker samtidig som det kommer ny informasjon på lysbildet. Dette er egentlig en dårlig undervisningsmetode siden eleven sliter med å fokusere på flere ting samtidig og dermed faller av lasset. Så dersom læreren ikke deler ut presentasjonen bør man etterspørre pusterom ved nye lysbilder, slik at man rekker å notere før læreren begynner å snakke. For deg som lærer finner du flere gode tips til undervisning her.


Gjennom undervisningen


Skriv for hånd

Gang på gang peker forskning mot fordeler ved å skrive for hånd. Du husker rett og slett bedre dersom hjernen memorerer både den fysisk bevegelsen og informasjonen samtidig. Kjøp deg noen penner og en notatbok med linjer, så er du allerede godt på vei!


Digital notering

Skal du først notere digitalt anbefaler jeg et nettbrett med god touchpenn eller produkter som reMarkable og Kobo. Integrert med programmer som OneNote, Evernote og Goodnotes får du dermed god organisering og oversikt.


Din tolkning gjelder!

Mange studenter og elever noterer ofte ned akkurat det foreleseren sier eller nøyaktig det som står på presentasjonen. Husk at poenget med notater er ikke å transkribere skoletimen, men lage seg en oversikt over egne tanker. Skriv derfor ned informasjonen slik du tolker den og still læreren spørsmål dersom noe er uklart!


Ulike former

Det finner flere ulike former for hvordan du kan strukturere notatene dine. Nøyaktig hva som fungerer best for deg er vanskelig å si. Selv bruker jeg alle disse formene etter hva slags fagstoff man skal gjennomgå.


  • Punktliste

  • Tankekart

  • Setninger

  • Tabell


Tabell funker fint til sammenligning mellom ulike elementer. Tankekart stimulerer kreativ tenkning, forenkler komplekse temaer og illustrerer sammenheng mellom ulike ting. Punktliste og setninger brukes gjerne om hverandre og er det mest vanlige. Cornell metoden nedenfor er et godt eksempel på hvordan man kan strukturere disse formene sammen i skriveprosessen.


Cornell metoden notatark
Cornell metoden

Walter Pauk, direktøren for Cornell universitetet i New York utviklet et notatsystem på 1950-tallet kalt Cornell metoden. Konseptet går ut på at man stykker opp notatarket i fire forskjellige deler.


Denne strukturen gir først av alt en god oversikt og organisering. Dette bidrar til rask og effektiv notering, noe som er tidsbesparende. Oppsummeringen i bunnen av arket hjelper med gjennomgang etter timen og bearbeiding av stoffet. Sammen med nøkkelordene bidrar denne formen til en konkret og oversiktlig informasjon, noe som er høyst relevant når man skal repetere fagstoffet før prøver.





Etter undervisningen

Når klokken er slagen og klassen durer ut til friminutt eller pause er det enkelt å glemme bort notatene du akkurat skrev ned. De fleste elever ser stort sett ikke på notatene før det nærmer seg eksamen, men dette skaper problemer for deg.


Glemselskurven

Glemselskurven eller "The forgetting curve" illustrerer hvordan man husker informasjon basert på antall ganger man har arbeidet med stoffet. Dette betyr at man bør repetere fagstoffet flere ganger etter økten for å oppnå langtidsminne. Å repetere høres for mange veldig kjedelig ut, men det finnes flere varierende metoder.


Glemselskurven The forgetting curve
Glemselskurven av Karl Magnus Eriksen. ©2025 Eriksen Medietjenester. Alle rettigheter reservert.

Auditiv repetering

Siden vi snakker raskere enn vi skriver og leser fortere enn vi snakker, kan auditiv repetering være en tidsbesparende løsning. Konseptet handler om å gjøre et lydopptak av repetisjonen som blir automatisk transkribert. Dette kan du gjøre gjennom Word, OneNote eller via apper som Livetransskribering fra Google.


Lat enten som du skal drøfte tema eller spørsmål foran klassen og forklar høyt. Dersom du har en kamerat eller venninne tilgjengelig kan det være lurt å sparre med hverandre. Still spørsmål annenhver gang og les gjennom det transkriberte dokumentet sammen.


Selvstendig repetisjon

Mange foretrekker å repetere på egen hånd, hvilket er viktig å mestre. Se gjennom notatene, lag spørsmål og test deg selv. Du må gjerne bruke puggekort (flashcards) eller finne relevante quizer på nett. Det viktige er å teste og utfordre seg selv, ikke bare lese over notatene. Ellers er det essensielt å unngå negative holdninger. Fortell deg selv at dette er spennende og angrip fagstoffet med en positiv holdning.


Kollokviegrupper

I begynnelsen av mine studiedager på videregående skrev jeg masse notater til en rekke forskjellige fag. I mange tilfeller ble disse bare mine egne tanker nedskrevet i forbifarten og aldri gjennomgått av noen andre enn meg selv. På universitet hadde flere studenter et ønske om felles samarbeid og vi danne såkalte kollokviegrupper. Slike grupper diskuterer faglige emner og arbeider jevnlig sammen.


Kollokviegruppe
Illustrasjonsbilde av kollokviegruppe og hvordan man arbeider sammen.

I forhold til repetisjon er slike forum utrolig nyttige for å diskutere ting man ikke forstod under timen eller for å bryte ned vanskelige temaer. Hvordan man arbeider i kollokviegrupper varierer, men selv anbefaler jeg følgende:


  • Gjennomfør spørre-runder og utfordr hverandre.

  • Lag quiz/kahoot til gruppen på rundgang.

  • Lag oppsummeringer for hverandre.

  • Lag presentasjoner for hverandre.

  • Les notater og fagstoff for hverandre.

  • Forklar stoffet for hverandre.

  • Lag felles tankekart, gjerne på en tavle.


Håper disse rådene var til god hjelp. Har du forslag, egne metoder eller føler vi har glemt noe er det bare å legge inn en kommentar nedenfor.


Litteraturliste


Haugen, V. (2014, 7. mai). Du tar bedre notater for hånd. https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/GGn2B9/du-tar-bedre-notater-for-haand


Kaste, A. M. (2024, 3. februar). Folk brukte flere deler av hjernen når de skrev for hånd enn på tastatur, viser ny NTNU-studie: Bør elever og studenter gå tilbake til penn og papir? https://www.forskning.no/psykologi-samfunn-teknologi/folk-brukte-flere-deler-av-hjernen-nar-de-skrev-for-hand-enn-pa-tastatur-viser-ny-ntnu-studie/2318233

Siste innlegg

Se alle

Kommentarer


bottom of page