Leseteorier, digitalisering og leseforståelse

Forord

Utviklingen og særlig digitaliseringen de siste 30 årene har ført til endringer i hvordan vi leser. Det kan hevdes at dette har ført til fordeler, men også til noen utfordringer i tverrfaglig og differensiert undervisning i norsk skole. I denne artikkelen utforsker vi lesing som en kognitiv og konstruktivistisk prosess, samt begreper som hyper- og dyplesing. Dette er opprinnelig skrevet som del av en større oppgave innenfor profesjonsemne (PROF3000) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hyperlesing og dyplesing

Hyperlesing ble først introdusert på 90-tallet av James Sosnoski som en metode å skumlese tekst i digitale formater. I senere tid har denne metoden blitt redefinert. Blant annet forteller boken How We Read Now om tolkningen til Katherine Hayles «A strategic response to an information-intensive environment, aiming to conserve attention by quickly identifying relevant information, so that only relatively few portions of a given text are actually read» (Hayles, 2012, sitert i Baron & Wolf, 2021, s. 12). Med dette som bakgrunn er hyperlesing en metode hvor man skummer etter relevant informasjon ved å gjenkjenne enkelte ord og fraser. I slike tilfeller finner man informasjon effektivt, men leser relativt lite av lengre tekster. Ser man fenomenet i sammenheng med læreprosesser går dette innenfor kognitiv tilnærming hvor man søker etter mønstre, finner struktur, lagrer kunnskap og bearbeider det i noen grad (Imsen, 2020, s. 72).

I motsetning til hyperlesing er dyplesing en gjennomtenkt, langsom og reflekterende leseteknikk. Denne prosessen innebærer flere konstruktivistiske trekk hvor individet selv konstruerer kunnskapen gjennom å aktivt fordype seg i informasjon gjennom indre motivasjon til å finne svar (Imsen, 2020, s. 72). Ifølge How We Read Now oppstår dyplesing ofte når man leser tekst på fysisk papir (Baron & Wolf, 2021, s. 12). Dette betyr dog ikke at den digitale utviklingen er et steg tilbake. Boken Historiedidaktikk trekker nemlig frem positive sider med digitale formater «De er lettere å håndtere, særlig kombinert med tekstbehandling, de er søkbare og kan lett organiseres og begrepsmessig bearbeides ut fra ulike kriterier» (Lund, 2020, s. 134). Spørsmålet man derfor må stille seg er hvordan disse prosessene kan konverteres inn til gode lesestrategier.

Lesing i praksis

For å kunne forstå de ulike bruksområdene til hyperlesing og dyplesing er det sentralt å trekke inn praktiske eksempler. Her vil min egen undervisningspraksis spille en sentral rolle. Slik jeg tolket oppgaveteksten kunne man bruke observasjonsnotat skrevet av en medstudent som har observert min undervisningsøkt. Dokumentet med denne observasjonen ligger som vedlegg i besvarelsen og omhandler en norsktime i februar.

Norskfaget kan trekkes frem som et område hvor dyplesing forekommer ofte grunnet stort omfattende pensum med en egen karakter basert på skriftlig prestasjon. Tar man utgangspunkt i observasjonsnotatet begynner økten med lesing av roman hvor flere elver ikke løsriver seg fra lesestoffet når læreren gir beskjed om det (Anonym, 2024). Dette henger sammen med tidligere nevnt konstruktivistisk prosess hvor tekstens informasjon motiverer eleven til å lese videre. Selv om det ikke nevnes i observasjonsnotatet, har den omtalte klassen tilgang på digitale læreverk. Dette byr på ulike muligheter og utfordringer som særlig kommer til syne i norsk og historiefaget. For med tilgang på digitale bøker og plattformer setter elevene seg sjelden inn i fagstoffet, men bruker hyperlesning på en negativ måte.

Et eksempel fra egen undervisning er følgende: Jeg utdeler en oppgave hvor elevene skal skrive et kortsvar om barokken som tidsperiode. Flere vil i dette tilfellet velge å bruke kunstig intelligens (KI) for å frembringe et svar. Siden disse svarene ofte er overfladiske bruker elevene den digitale læreboken, NDLA, SNL eller andre digitale kunnskapsbasert som supplement. Alle disse har et søkefelt hvor elevene setter inn stikkord eller korte fraser for å finne informasjonen raskt. Informasjonen som blir flettet sammen med den genererte teksten fremstår nå som en grei akademisk innlevering. Utfordringene med dette er mange. For det første mister eleven både lese og skrivetrening. For det andre regnes dette som plagiat, og for det tredje sitter eleven igjen med veldig lite dybdekunnskap, noe som helt nødvendig for å danne kompetanse. Kompetanse vektlegger læreplanen ved «Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Denne kritiske tenkningen forsvinner i tilfellet ovenfor og eleven leter etter svar fremfor vurdering av kilden. Det samme fenomenet problematiseres i Historiedidaktikk som sier «At nettstedet har det de trenger til oppgaven, er viktigere enn å vurdere troverdigheten» (Lund, 2020, s. 134).

Tilfellet ovenfor viser hvordan negative sider ved digitalisering og feil lesestrategier kan skape dårlig leseforståelse og studieteknikk for eleven. Dette er noe av grunnen til hvorfor lesestrategier er viktige i både historie og norskfaget. Leseforståelsen er en ferdighet eleven må utvikle for å kunne delta som en aktiv medborger i samfunnet. Dette er noe av mandatet til skolen og frontes av utdanningsdirektoratet ved «Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte» (Kunnskapsdepartementet, 2017b).

Tilfellet ovenfor snakker mye om de negative sidene ved digitaliseringen, men det finnes flere gode. For eksempel har man enklere for å følge elever gjennom skrivearbeidet og derfor være en aktiv aktør i prosessorientert skriving. Dette kan gjøres gjennom Microsoft Teams hvor eleven leverer dokumentet i flere omganger og læreren gir tilbakemelding per innlevering. Alternativt kan man dele tilgangen på et nettlagret dokument mellom elev og læreren. På denne måten vil læren kunne se elevens arbeid i sanntid og kommentere eller komme med innspill undervise. I slike tilfeller bidrar digitaliseringen til gode lese og skrivestrategier.

Litteraturliste

Baron, N. S. & Wolf, M. (2021). How we read now: strategic choices for print, screen, and audio. Oxford University Press.

Grimsæth, G. & Hallås, O. (2019). Undervisningspraksis: profesjonalitet i skolen (2. utg.). Gyldendal.

Imsen, G. (2020). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi (6. utgave.). Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017a). Overordnet del – Kompetanse i fagene. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-ogdanning/kompetanse-i-fagene/

Kunnskapsdepartementet. (2017b). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggendeferdigheter/2.3-a-kunne-lese/

Lund, E. (2020). Historiedidaktikk: en håndbok for studenter og lærere (6. utgave.). Universitetsforlaget.

Nørgård, R. T., Toft-Nielsen, C., & Whitton, N. (2017). Playful learning in higher education: developing a signature pedagogy. International Journal of Play, 6(3), 272–282. https://doi.org/10.1080/21594937.2017.1382997

Anonym. (2024). Observasjon 1. Universitetet i Sørøst-Norge.

Repstad, K., Ruhaven. I. & Smith-Gahrsen, M. (2021). Studentaktiv undervisning. Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i Vg3 historie (HIS01‑03). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/his01-03

Utdanningsdirektoratet. (2023). Veileder – tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial: Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/veileder--tilrettelegging-for-barn-ogelever-med-stort-laringspotensial/3.3-tilpasset-opplaring/